Når man starter med aksjer er det gjerne én ting man vil ha svar på, hva får en aksje til å stige? Jeg husker i hvert fall at jeg lurte veldig på dette spørsmålet.
Dette er et av de mest fundamentale spørsmålene i investeringens verden. I denne artikkelen skal vi utforske 5 grunner til at en aksje stiger i pris. Når du forstår de underliggende årsakene til at en aksje kan stige, vil du bli i bedre stand til å vurdere potensielle investeringer.
Aksjens tilbud og etterspørsel
På et grunnleggende nivå blir aksjeprisen bestemt av tilbud og etterspørsel i markedet . Når det er flere investorer som ønsker å kjøpe en aksje (økt etterspørsel) enn det er investorer som ønsker å selge (tilbud), vil prisen på aksjen stige.
Dette skjer fordi kjøperne er villige til å betale mer for å få tak i aksjen, og det gir selgerne mulighet til å kreve en høyere pris. På et tidspunkt har prisen økt så mye at det blir færre kjøpere (prisen har blitt for dyr) og flere selgere (nå ønsker de å selge på grunn av bedre pris), og aksjekursen stopper å stige.
Dette betyr ikke at aksjekursen vil stoppe å bevege seg når det er likevekt mellom kjøpere og selgere. I et marked som på Oslo Børs vil de fleste aksjer være som en sprettball. Hele tiden gå litt opp og litt ned. Først når det er et overtall av kjøpere, vil aksjen stige til høyere nivåer. Og når det er et overtall av selgere, vil aksjen falle til lavere nivåer.
Tilbud og etterspørsel etter en aksje er greit nok det, men for å virkelig forstå hva som får en aksje til å stige (eller falle), er vi nødt til å utforske de underliggende årsakene til at flere ønsker å kjøpe (eller selge) en aksje.
5 grunner til at en aksje stiger
- Mikroøkonomiske årsaker
- Makroøkonomiske årsaker
- Markedstrender
- Eksogene årsaker
- Tekniske årsaker
La oss gå grundig gjennom disse 5 grunnene til at en aksje stiger i pris.
Mikroøkonomiske årsaker
Mikroøkonomiske årsaker handler om de selskapsspesifikke forholdene som påvirker aksjekursen. Det kan være økonomiske beslutninger om produktutvikling, strategiske partnere og ekspansjon til nye markeder.
For eksempel kan lanseringen av et nytt produkt som forventes å ha høy etterspørsel føre til at aksjekursen stiger, ettersom investorer ser potensialet for økte inntekter. På samme måte kan en vellykket ekspansjon inn i nye markeder øke forventningene til fremtidig vekst og lønnsomhet.
Et grunnleggende prinsipp innenfor finans og verdsettelse, er at et selskap er verdt nåverdien av fremtidig fri kontantstrøm. Du må huske at en aksje representerer en eierandel i et selskap – du er deleier av selskapets fremtidig fri kontantstrøm. Dette innebærer at selskapets fremtidig inntektspotensial, avkastning på kapital og lønnsomhet har mye å si for hvor mye en aksje er verdt. Derfor vil positive nyheter om selskapets inntjening og lønnsomhet, i forhold til hva som allerede var forventet, føre til at aksjekursen stiger.
Vil du lære aksjeanalyse? Da er nettkurset Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper perfekt for deg. Lær hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer og finner de beste investeringene.
Makroøkonomiske årsaker
Makroøkonomiske årsaker handler om de overordnede markedsforholdene som påvirker aksjekursen. I motsetning til mikroøkonomiske årsaker, så påvirker endringer i markedsforhold alle selskapene i et marked.
Forventninger til renteutviklingen er et klassisk eksempel. Når rentene faller bli fremtidig inntjening mer verdt (dette handler om nåverdien av penger), som fører til at aksjekursen stiger. I tillegg påvirker renten risiko ved at det blir billigere lån, og lavere sannsynlighet for mislighold.
Andre ting som påvirker deler av eller hele markeder, er endringer i reguleringer, inflasjonsutsikter , og politisk uro og krig. En endring i forventningene til disse vil føre til at aksjekursen endrer seg.
Markedstrender
I finans er markedstrend retningen i den økonomiske utviklingen.
AI er en markedstrend. Fornybar energi er en markedstrend. Elektriske biler er en markedstrend. Datasentre er en markedstrend. De får mye fokus, og kapital investeres inn i disse markedene. Når en markedstrend oppstår, vil etterspørselen etter aksjer som påvirkes av trenden øke, og aksjeprisene stige.
På 1990-tallet var IT (informasjonsteknologi) en sterk markedstrend, som resulterte i dotcom-boblen . I denne perioden var det stor interesse rundt internettselskaper. Siden markedet trodde disse selskapene ville tjene masse penger, steg kursene til himmels. Det startet som en tro på nye revolusjonerende forretningsmodeller, som har visst seg å være svært lønnsomme – tenk Facebook, Google, Amazon – men i 2000 ble hypen så sterk at markedsverdien lå langt høyere enn hva som var rimelig på den tiden.
En markedstrend kan vare i en kort periode eller i mange år. Vi kan dele de inn i tre typer:
Sekundær trend: En sekundær trend er en kort utvikling, og varer i noen uker til måneder. Den kommer fra endringer i markedssentimentet (den generelle stemningen blant investorer om fremtidsutsiktene). Denne trenden går motsatt av den primære trenden.
Primær trend: En primær trend er den mellom-lange utviklingen, og varer i flere måneder til flere år. Den kommer fra endringer i forretningssyklusen eller makroøkonomiske årsaker.
Sekulær trend: En sekulær trend er den langsiktige underliggende utviklingen, og varer i flere år til noen tiår. Den kommer fra blant annet demografiske, teknologiske og økonomiske endringer. For eksempel er urbanisering og elektrifisering sekulære trender.
Globalisering er en sekulær trend, men primærtrenden kan sies å være deglobalisering. Økt proteksjonisme, fokus på nasjonal selvforsyning og mindre internasjonal handel som følge av politisk uro har ført til at globaliseringen har blitt satt på vent. Dette er den “nye normalen”, som blant annet har ført til et oppsving for våpenprodusenter, bare ta en titt på Kongsberg Gruppen:
Som investor kan det være enklere å seile med vinden.
Morgan Stanley har en spennende oversikt over ting de mener er megatrender i verden. Det kan være interessante steder å se etter investeringsmuligheter.
Lær mer SWOT-Analyse: Gjør en effektiv SWOT! Er du på utkikk etter den neste store aksjen? SWOT-analyse er et av de enkleste og mest effektive rammeverkene du kan bruke for å analysere aksjer og finne gode investeringer.
Eksogene årsaker
Eksogene årsaker er dramatiske og uventede hendelser som sjokkerer markedet. Seniorforsker Sirianna Dahlum forklarer at en variabel er eksogen når den ikke er påvirket av noen av de andre variablene.
I samfunnsforskning sier vi at en variabel er eksogen når den ikke er påvirket av noen av de andre variablene i en forklaringsmodell. Eksogene variabler ses gjerne som «eksterne sjokk», som oppstår som følge av helt andre ting enn variablene vi er interessert i.
Sirianna Dahlum
Dette kan føre til store svingninger i markedssentimentet og økonomisk aktivitet (både positivt og negativt).
Det har oppstått flere uventede hendelser opp igjennom finanshistorien, men det er kanskje mest nærliggende å dra frem pandemien i 2019/2020 som et eksempel.
Ut av det blå sto vi i full krise. Næringslivet ble bekmørkt, og det var knyttet stor usikkerhet til de økonomiske fremtidsutsiktene. Dette førte til et sterkt salgspress og et dramatisk fall i aksjeverdier.
Her er prisen på fondsandeler i Vanguard S&P 500 ETF, som gjenspeiler utviklingen til aksjeindeksen S&P 500. Den består av de 500 største selskapene i amerika. I mars 2020 falt den kraftig.
Tekniske årsaker
Tekniske årsaker er kjøp og salg av aksjer som primært er drevet av faktorer som ikke er knyttet til selskapets fundamentale verdier. Disse årsakene kan skape svingninger, til tross for at selskapets økonomiske tilstand eller fremtidsutsikter ikke nødvendigvis har endret seg.
Store institusjonelle investorer, som pensjonsfond, forsikringsselskaper og hedgefond , kan bli tvunget til å kjøpe eller selge aksjer på grunn av at det skjer endringer i en aksjeindeks.
Selskaper tilbyr ofte aksjeprogrammer til sine ansatte og ledelse, hvor de kan kjøpe aksjer til en rabattert pris eller som en del av kompensasjonen. Når disse aksjene blir tilgjengelige for salg, kan det øke tilbudet.
Trading og høyfrekvenshandel kan også føre til at aksjer stiger og faller, uten at det har noe med selskapet å gjøre.
Vil du lære om aksjer? Da er nettkurset Aksjer og aksjehandel: Start din investorkarriere stedet å starte! I dette kurset lærer du basiskunnskap og får grunnleggende ferdigheter innenfor aksjer og aksjehandel.
Forventninger er alt
Som du sikkert forstår nå, det er mange ting som får en aksje til å stige. Det er alt som påvirker selskapets økonomiske fremtidsutsikter, men det kan også være tekniske årsaker som ikke har noe med de fundamentale forholdene å gjøre.
En siste ting jeg vil at du skal gå videre med, er at forventninger er alt. Når forventningene til aksjens fremtidspotensial endres, så vil du se at aksjen justerer seg. Michael Mauboussin uttrykte dette elegant når han sa, “The goal is not to pick the winner of the race but rather the horse that has odds that are mispriced relative to its likelihood of winning.“
Mauboussin har skrevet Expectations Investing – Reading Stock Prices for Better Returns , som handler om nettopp dette.
Poenget hans er at når du skal finne gode investeringer, må du vurdere hva som allerede er priset inn (markedets forventninger til aksjen), og sammenligne det med hva som faktisk vil forekomme. Forventninger om blant annet selskapets inntjeningsevne, lønnsomhet, risiko og vekst. Dette er ikke lett, og de som påstår det bør du holde deg unna.
Jeg håper du nå har en bedre forståelse for hva som får aksjer til å stige!
Har du noen spørsmål? Ta kontakt. Hvis du vil lære mer har vi nettkurs som dekker alle de essensielle områdene innen investering.
