Hva er kurtasje? Minstekurtasje, eksempler og 3 tips til lavere kostnader

Kurtasje er en avgift du betaler til nettmegleren din når du kjøper og selger aksjer. I denne artikkelen får du en fullstendig innføring i kurtasje og hvordan du regner den ut.

Kostnader er som et tungt anker på avkastningen din. Derfor må de holdes til et absolutt minimum, sånn at pengene dine vokser så raskt som mulig.

Tre ting du vil lære:

• Hva kurtasje er og hvordan du regner det ut
• Hvordan du beregner overgangen fra minstekurtasje til prosentbasert kurtasje
• 3 tips til hvordan du minimere kostnadene

Hva er kurtasje

Kurtasje er en avgift ved aksjehandel som betales til nettmegleren din for at de gjennomfører ordren din. Du må betale kurtasje både når du kjøper og selger aksjer. Denne avgiften kan ha stor innvirkning på avkastningen din, spesielt hvis du handler ofte eller med små beløp.

Mange lurer på når man betaler kurtasjen. Når du legger inn en ordre hos nettmegleren din, trekkes kurtasje fra investeringsbeløpet i det ordren går gjennom.

Typer av kurtasje

Kurtasje kommer i tre former:

• Minstekurtasje
• Prosentbasert kurtasje
• Makskurtasje

I praksis fungerer minstekurtasje og prosentbasert kurtasje sammen ved at du betaler den høyeste av de to beløpene for hver handel. Nettmeglere har gjerne en minstekurtasje opp til et visst investeringsbeløp og deretter en prosentsats. I noen tilfeller er det også makskurtasje.

Hos Nordnet, for eksempel, har de en kurtasjeklasse som heter “Mini”. Per dags dato består denne av en minstekurtasje på 29 kroner og en prosentbasert kurtasje på 0,15% innenfor Norden.

Hvis du for eksempel kjøper aksjer for 10 000 kr, vil 0,15 % kurtasje tilsvare 15 kroner. Siden dette er mindre enn minstekurtasjen på 29 kroner, vil du betale 29 kroner. Men hvis du kjøper aksjer for 30 000 kroner, vil 0,15 % kurtasje tilsvare 45 kroner, som er mer enn minstekurtasjen, så du betaler 45 kroner.

Slik ser det ut i praksis når jeg legger inn en ordre på to aksjer i et selskap på Nordnet:

Vil du lære om aksjer? Da er nettkurset Aksjer og aksjehandel: Start din investorkarriere stedet å starte! I dette kurset lærer du basiskunnskap og får grunnleggende ferdigheter innenfor aksjer og aksjehandel.

Hvordan regne ut kurtasje

Minstekurtasje er et fastsatt beløp, så det er ikke noe som du trenger å regne ut. Når det kommer til prosentbasert kurtasje derimot, kan du bruke følgende formel for å komme frem til hva du må betale i kurtasje:

La oss si du skal investere 200 000 kr og må betale 0,15%.

Men et viktig spørsmål er når man går fra minstekurtasje over til en prosentbasert kurtasje, la meg vise deg.

Når må du betale mer enn minstekurtasje

For å avgjøre når prosentbasert kurtasje overstiger minstekurtasjen, kan du bruke følgende formel:

La oss si du har kurtasjeklasse Mini hos Nordnet, hvor stort må investeringsbeløpet være for at du går over fra minstekurtasje til prosentbasert kurtasje?

Hvis du investerer for over 19 333 kr, går du altså over til prosentbasert kurtasje.

Per dags dato har DNB Markets en kurtasjeklasse som kalles “Standard”. For handel i Norge er minstekurtasjen 79 kr og prosentbasert kurtasje 0,05%. Så hvor mye må du investere for å gå over til prosentbasert kurtasje?

Om du har kurtasjeklasse “Standard” hos DNB, så går du over til en prosentbasert kurtasje når investeringsbeløpet er over 150 000 kr.

Kurtasjeklasser

Nettmeglere opererer med forskjellige kurtasjeklasser for å tilpasse seg ulike typer investorer.

Hos DNB Markets, for eksempel, finnes det “Ung”, “Basis”, “Standard” og “Premium”. Hos Nordnet finner du “Normal”, “Bonus”, “VIP”, “Mini”, “Studentrabatt” og “Velkomstpriser”.

Nettmeglere konkurrerer på kurtasje. Noen har lokketilbud, som 1 måned med 1 kr i kurtasje eller studenttilbud. Kurtasje varierer mellom nettmeglere, så det kan være smart å undersøke hvilken som er billigst og passer deg best.

Hvordan kurtasje påvirker avkastningen din

Kurtasje kan ha en betydelig innvirkning på avkastningen din, spesielt hvis du handler med små beløp eller ofte. Her er et eksempel som illustrerer dette:

Anta at du kjøper aksjer for 10 000 kr med en minstekurtasje på 79 kr per handel. Du må betale kurtasje både ved kjøp og salg, så de totale kostnadene blir 158 kr. Hvis aksjene øker i verdi til 10 500 kr, vil den reelle gevinsten være 342 kr (10 500 kr – 10 000 kr – 158 kr i kurtasje), i stedet for 500 kr uten kurtasje. Det er 31,6% mindre avkastning!

La oss se nærmere på kostnader ved investering med små beløp og høyt aktivitetsnivå.

Lær mer 5 grunner til at en aksje stiger i pris! Når du forstår de underliggende årsakene til at en aksje kan stige, vil du bli i bedre stand til å vurdere potensielle investeringer.

Kurtasje svir ved små investeringsbeløp

Kurtasje kan virke som en bagatell du ikke trenger å bekymre deg over, men som du skal lære nå, kan det bli dyrt hvis du handler med små beløp. La meg vise deg hvor mye avkastning du må generere for å gå i 0 etter du har betalt kurtasje (jo mindre du investerer, jo større kostnadsulempe har du!)

La oss bruke Nordnet sin kurtasjeklasse Mini som eksempel.

Kurtasje eksempel 1 (29 kr)

La oss si du har 1 000 kr og vil investere i Telenor. Du betaler 29 kr på kjøpstidspunktet og salgstidspunktet. Det betyr at du har investert 971 kr etter kjøpskostnaden.

I tillegg må du betale 29 kr på salgstidspunktet. Det betyr at aksjene må være verdt 1 029 kr på salgstidspunktet for at du skal gå i 0.

Aksjene må altså stige 5,9 % for at du skal gå i 0 på handelen.

Kurtasje eksempel 2 (79 kr)

La oss utføre samme regnestykket en gang til, men nå har du 79 kr i kurtasje.

Aksjene må være verdt 1 079 kr på salgstidspunktet for at du skal gå i 0.

Aksjene må altså stige 17,1 % for at du skal gå i 0!

Hadde vi istedenfor investert 15 000 kr hadde vi bare trengt at aksjene steg 1,05 % (med 79 kr i kurtasje).

Poenget er at når du investerer små beløp utgjør avgifter en stor del. Du starter med en kostnadsulempe. Det er viktig å huske på. Tenk å investere, og du må tjene 17,1% bare for å gå i 0. Det er ikke en god situasjon, det er allerede vanskelig nok å generere avkastning.

Her har jeg laget en oversikt som viser hvor mye avkastning du må generere ved ulike investeringsbeløp og kurtasje.

La oss nå se mer på den andre dyre vanen.

Aktivitetsnivået øker kostnaden

Du elsker å trade aksjer. I løpet av en måned foretar du hele 30 handler (15 kjøp og 15 salg). Hvis du betaler 79 kr per handel, tilsvarer det 2 370 kr i investeringskostnader. Hvis du starter med 10 000 kr, så betyr det at du må oppnå 26,8% i avkastning på investeringsbeløpet du startet med for å gå i 0! Herre min hatt.

Hva om du investerte 500 000 kr om gangen? I det tilfellet må du sannsynligvis gå over til prosentbasert kurtasje. La oss ta utgangspunkt i DNB Standard: 79 kr minstekurtasje og 0,05% prosentbasert kurtasje.

Hvis du foretar 30 handler og betaler 300 kr per handel, tilsvarer det 9 000 kr i kostnader. Hvis du startet med 600 000 kr, må du generere 1,5% i avkastning for å gå i 0.

Her har du en oversikt over hva de koster i forhold til hvor mye du handler. Hvis du i tillegg til et høyt aktivitetsnivå investerer små beløp, da er jobber du i motbakke.

Vil du lære aksjeanalyse? Da er nettkurset Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper perfekt for deg. Lær hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer og finner de beste investeringene.

3 tips til hvordan du minimere kostnader og øke avkastning

Det er tre ting du kan gjøre for å sitte igjen med mer penger:

• Velg riktig nettmegler og kurtasjeklasse: Pass på at du betaler så lite som mulig for å handle aksjer. Sammenlign betingelser blant ulike nettmeglere for å finne den som tilbyr de beste vilkårene for deg.
• Invester opp til grensen av minstekurtasje: Sørg for at investeringsbeløpet ditt ligger rett under grensen der prosentbasert kurtasje begynner å gjelde, og unngå små investeringsbeløp om det er mulig.
• Reduser aktivitetsnivået: Unngå å kjøpe og selge aksjer for ofte med mindre du er sikker på at det vil gi bedre avkastning. For høy aktivitet kan raskt spise opp gevinsten din i form av kurtasje.

Studier har vist at økt handelsaktivitet faktisk kan skade avkastningen din. For eksempel, i studien “Trading Is Hazardous to Your Wealth” av Barber og Odean (2000), ble det funnet at individuelle investorer som handlet mest, oppnådde en årlig avkastning på 11,4%, mens markedet i samme periode returnerte 17,9%. Dette betyr at de som handlet hyppigst, fikk en betydelig lavere avkastning sammenlignet med markedet.

De skriver, “Of 66,465 households with accounts at a large discount broker during 1991 to 1996, those that trade most earn an annual return of 11.4 percent, while the market returns 17.9 percent”.

Kurtasje kan virke som en liten kostnad, men den kan ha en stor innvirkning på avkastningen din hvis du ikke passer på. Jeg håper denne artikkelen har gitt deg en forståelse for hva kurtasje er og hva du kan gjøre for å minimere den. Ta kontakt om du lurer på noe!

Vanlige spørsmål om kurtasje