En aksje representerer en eierandel av et selskap. Når du kjøper en aksje blir du medeier av selskapet og kalles aksjonær – det medfører flere rettigheter og plikter.
I Norge er det to organisasjonsformer i forbindelse med aksjer.
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
Hovedprinsippet bak begge selskapsformene er at medeiere ikke er ansvarlig for selskapets gjeld. Går det konkurs kan ikke medeiere bli ansvarliggjort for forpliktelsene selskapet har tatt på seg. Det betyr at du ikke kan tape mer penger enn du har investerer.
Børsnoterte selskaper
Børsnoterte selskaper er allmennaksjeselskaper – det finnes også allmennaksjeselskaper som ikke er børsnotert – og følger allmennaksjeloven. Disse stilles det høyere krav til enn et aksjeselskap (AS) siden hvem som helst kan kjøpe og selge aksjer i selskapet på det åpne markedet. Når jeg heretter omtaler et selskap er det snakk om allmennaksjeselskap.
I et børsnotert selskap er det et visst antall aksjer tilgjengelig for kjøp og salg. Disse aksjene kalles for utestående aksjer. For eksempel kan et selskap ha 100 utestående aksjer, hvis du eier 2 av aksjene, eier du dermed 2% av selskapet. Det er ikke bare privatpersoner som kan eie aksjer, et selskap kan også eie aksjer i et annet selskap.
Orkla ASA har for øyeblikket 1 001 430 970 aksjer utestående. Den største eieren er det private aksjeselskapet CANICA AS – et familieeid selskap med Stein Erik Hagen i spissen. De eier 19,99% av Orkla ASA.
Les mer: Hvordan begynne med aksjer
Dine rettigheter som aksjonær
Når du har blitt aksjonær i et selskap, følger det med rettigheter. De kan deles inn i to kategorier:
- Økonomiske rettigheter
- Administrative rettigheter
Full liste med rettigheter i neste leksjon.
Dine økonomiske rettigheter
Dine økonomiske rettighetene er blant annet:
- Retten til å motta utbytte
- Fortrinnsrett ved emisjoner
- Retten på gjenværende verdier etter alle kreditorer er betalt ved konkurs eller avvikling
Aksjonærene behandles ut fra et likhetsprinsipp, så om du eier like mange aksjer som en annen person, har du rett på like mye av utbyttet som den personen. Du har også fortrinnsrett ved emisjoner, og hvis selskapet går konkurs eller besluttes å avvikles, har du rett på din del av de gjenværende verdiene etter kreditorer og andre som har et krav på selskapet har fått sitt.
UTBYTTE
En utbetaling fra selskapet til aksjonærene (eierne). Hvis et selskap tjener 100 kr, kan det velge å dele ut disse til aksjonærene gjennom utbytte.
EMISJON
Selskapet utvider antall aksjer utestående og selger de til investorer. Det medfører blant annet at tidligere aksjeeiere blir utvannet (eier mindre av selskapet) hvis de ikke kjøper aksjer i emisjonen. Derfor er det en fortrinnsrett i emisjonen for å unngå det. Du kan lese mer om emisjon i denne guiden.
Dine administrative rettigheter
En av dine administrative rettighetene er retten til å delta og stemme på generalforsamlinger.
Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, så her kan du i teorien være med å styre. Vi har også mulighet til å gi vår stemmerett til andre gjennom fullmakt.
I generalforsamlingen kan det blant annet stemmes om hvem som skal sitte i styret, om utbytte skal utbetales eller om et aksjeprogram for de ansatte skal innføres.
STYRET
Et styre er den øverste administrerende ledelsen i et selskap. Hovedoppgaven er å sikre forsvarlig organisering og drift. Styret har ansvaret for at selskapet forvaltes på best mulig måte med hensyn til eiernes interesser.
Nå er det ikke sånn at du som småaksjonær kan regne med å ha direkte innflytelse på utfallet. Men det er stor lærdom i å delta og være med å stemme. I tillegg kan det være viktig å undersøke hvem som sitter med makten i selskapet.
Hva gir en aksje verdi
Et selskap – og aksjen som representerer en eierandel i dette selskap – er verdifullt på grunn av eiendelene det besitter. Eiendeler som blant annet fabrikker, eiendom, ansatte og varelager. Med det kan også være flytende ting, som kunnskap, prosesser, teknikker og merkevare.
Kombinasjonen av eiendeler gjør et selskap verdiskapende – evnen til å tjene penger og gå med overskudd. På et generelt grunnlag kan vi si at jo mer penger et selskap klarer å tjene, eller forventes å tjene i fremtiden, jo høyere vil markedet verdsette det.
Markedsverdi er ikke indreverdi
En viktig innsikt som nybegynnere ofte misser, er skillet mellom markedsverdi og indreverdi.
Indreverdi (også kjent som den iboende verdien, den reelle verdien eller intrinsic value) er en betegnelse på hva selskapet faktisk er verdt.
Ingen vet eksakt hva et selskap faktisk er verdt, men investorer prøver etter beste evne å estimere denne gjennom analyse og verdsettelse. Når de mener at et selskap er undervurdert, så sier de i realiteten at markedsverdien er lavere enn indreverdi. Selskapet koster mindre enn det er verdt.
Indreverdi bestemmes ut i fra blant annet forretningsmessige beslutninger fra ledelsen, konkurransen i markedet, hvor lønnsomt det er og et mylder av andre faktorer, men alt kommer ned til hvor mye penger det klarer å tjene fra i dag og inn i fremtiden.
Markedet prøver med beste hensikt å verdsette et selskap riktig, og stort sett klarer det det. Men det hender at noe uventet skjer eller at markedet har oversett noe, som fører til en misprising – og dermed en mulighet for intelligente investorer.
Hva styrer en aksjekurs
Når du skal investere i en aksje er det viktig å ha en grunnleggende forståelse for hva som fører til at aksjekursen endrer seg. Dette vil hjelpe deg med å forstå markedsbevegelser og holde hodet kaldt.
Hvorfor stiger en aksje? En aksje er i en tilbud og etterspørsel situasjon. Når det er et flertall av kjøpere, vil prisen stige. Når det er et flertall av selgere, vil prisen falle.
Dette er greit nok, men hvis vi går et hakk dypere, og spør, hvorfor velger flere å kjøpe aksjen? Eller, hvorfor velger flere å selge aksjen?
Fremtidige økonomiske resultatene
Generelt sett vil det være et flertall av kjøpere når den økonomiske fremtidsutsikten til et selskap er bra, og et flertall av selgere når fremtidsutsikten er dårlig.
For eksempel ble markedet overrasket av en pandemi i 2020. Plutselig ble det mørkt i næringslivet og det var knyttet stor usikkerhet til de økonomiske fremtidsutsiktene. Dette førte til et sterkt salgspress og et dramatisk fall på 30% i løpet av én måned.
Hovedårsaken til at aksjekursen endrer seg over tid, er endringer i det økonomiske resultatet og fremtidsutsiktene til selskapet. Det vi kan kalle de fundamentale faktorene.
Når resultatet øker, eller forventes å øke i fremtiden, vil aksjekursen gå opp. Når resultatet faller, eller forventes å falle i fremtiden, vil aksjekursen gå ned. Noen ganger kommer dette overraskende på, andre ganger er det en sakte utvikling. Noen ganger tar markedet feil om utsiktene, andre ganger tar det riktig.
Verdsettelsesnivå
I tillegg påvirkes aksjekursen av verdsettelsesnivået – prisnivået investorer er villig til å betale for å bli deleier i selskapet. I et type markedsklima så kan det være høy villighet til å betale for å bli med, i et annet type markedsklima, så kan det være lavere villighet til å bli med.
Jeg anbefaler kurset hvordan verdsette aksjer med multipler om du vil lære mer om dette.
Men det er flere ting som påvirker aksjekursen. Det er også aktører i markedet som kjøper og selger aksjer uavhengig av de fundamentale faktorene.
Tradere kjøper og selger aksjer basert på aktiviteten i markedet, med mål om å tjene penger på kurssvingninger. Dette skjer i mange tilfeller uavhengig av de fundamentale faktorene.
Institusjonelle investorer må kanskje selge fordi aksjen går ut av en indeks eller havner under enn vis markedsverdi. De har regler som må følges.
INSTITUSJONELT EIERSKAP
Det er banker, forsikringsselskaper, verdipapirfond og pensjonskasser. Helt enkelt er dette store foretak som forvalter penger for andre.
Dette er tekniske årsaker og påvirker tilbudet og etterspørselen etter aksjene i markedet.
5 årsakskategorier som fører til at aksjekursen endrer seg
Tekniske årsaker
Tekniske årsaker er kjøp og salg av aksjer som ikke i hovedsak har med de fundamentale faktorene å gjøre.
Jeg har allerede nevnt to, trading og påtvungne transaksjoner av institusjonelle investorer.
En tredje er innsidere eller ansatte i et selskap som er med i aksjeprogram.
Disse vil i ulik grad påvirke tilbudet og etterspørselen etter aksjen.
Eksogene årsaker
I samfunnsforskning sier vi at en variabel er eksogen når den ikke er påvirket av noen av de andre variablene i en forklaringsmodell. Eksogene variabler ses gjerne som «eksterne sjokk», som oppstår som følge av helt andre ting enn variablene vi er interessert i.
Seniorforsket Sirianne Dahlum
Eksogene årsaker er dramatiske og uventede hendelser som sjokkerer markedet.
Vi har nylig vært gjennom en eksogen begivenhet som fikk aksjer til å falle dramatisk. Når pandemien slo til for fullt, gikk aksjemarkedet rett i bakken som tidligere nevnt.
Her er noen andre eksogene hendelser i aksjemarkedets historie.
Makro årsaker
Makroøkonomi referer til det store bildet. For eksempel endringer i arbeidsmarkedet, økonomisk vekst og i styringsrenten.
Her ligger det fundamentale faktorer.
Når sentralbanken setter opp renter, vil det påvirke flere ting. Først og fremst vil det være dyrere med banklån. Det fører til at aksjonærene i et selskap sitter igjen med mindre penger, siden selskapet må betale mer renter til lånegiveren. En annen konsekvens er at kundene får mindre kjøpekraft siden de må betale mer på lånene sine, som fører til mindre inntekt for selskapet. I tillegg øker risikoen, spesielt for selskaper med mye gjeld.
Inflasjon er en annen makroøkonomisk-faktor. Inflasjon er prisstigning i samfunnet. Hvis varekostnaden til et selskap plutselig skyter i været uten at de klarer å tjene mer penger eller øke sine egne priser, vil det gjøre at eierene sitter igjen med mindre penger.
Disse tingene påvirker tilbudet og etterspørselen etter en aksje siden det påvirker de fundamentale faktorene.
Mikro årsaker
Mikroøkonomi referer til det lille bildet. Dette er selskapsspesifikt, og i all hovedsak fundamentale faktorer.
Det kan være hendelser relatert til blant annet kunder, leverandører og personalet til et selskap.
Hvis et selskap mister en viktig kunde som stod for 50 % av inntekten, vil det gjøre aksjen mindre verdt. Hvis en leverandør øker prisene uten at selskapet kan gjøre noe med det, vil det gjøre aksjen mindre verdt.
Markedstrender
Markedstrender fører til en ubalanse i tilbud og etterspørsel etter en aksje eller en gruppe med aksjer. Det starter med en tro på gode fremtidsutsikter, men i noen tilfeller blir forventningene så store at det går over i en hype. Dette kaller vi bobler, markedsverdien mister kontakt med faktisk verdi.
Et godt eksempel er dotcom-krisen i år 2000. I denne perioden var det stor hype og opphausing rundt internettselskaper. Siden markedet trodde disse selskapene ville tjene masse penger, steg kursene til himmels. Det startet som en tro på nye revolusjonerende forretningsmodeller, som i senere tid har visst seg å være svært lønnsomme – tenk facebook, google, amazon – men i 2000 ble hypen så sterk at markedsverdien lå langt høyere enn hva som var rimelig.
En trend kan vare i mange år eller bare i en kort periode. Vi kan dele de inn i 5 typer.
Et tips jeg ser profesjonelle investorer ofte gir, er å investere med den underliggende trenden. Et selskap som er på “riktig side” av en sekulær trend kan ha høyere sannsynlighet for å lykkes.
Hvis du er interessert i å lese mer om megatrender i samfunnet har Morgan Stanley en fin side.
