Vil du lære om investering og aksjer? Sjekk ut dette gratiskurset! Perfekt for å komme i gang.

Hva er en børs? Typer, Oslo Børs og Børsnotering

Hva er en børs?
En børs

En børs har en viktig plass i samfunnet

En børs har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system. Ressurser fordeles frivillig mellom privatpersoner og bedrifter på et marked.

Når handelsmannen Nicolai Andresen foreslo å opprette en børs i 1818 (det som senere ble til Oslo Børs), var det fordi han så at det var et kapitalbehov i det nye selvstendige Norge.

I starten var børsens oppgaver at den skulle fungere som valutabørs og som auksjonshus for varer og skipsfart. Det var i 1881 at Oslo Børs startet med handel av aksjer og obligasjoner, og ble for første gang definert som en fondsbørs.

Børstyper og Oslo Børs

Det er flere børstyper basert på hva som omsettes:

Viser tre vanlige børser
Børstyper

Oslo Børs har tre markedsplasser der selskaper kan notere aksjene sine.

  1. Oslo Børs (hovedbørs)
  2. Euronext Expand
  3. Euronext Growth

Oslo Børs er hovedbørsen og har flest selskaper børsnotert. Det er strenge krav til opptak, men dette gir selskapene som er notert et kvalitetsmerke. Når investorer vet at et selskap følger alle lover, regler og krav som hører til en notering på Oslo Børs, vil de ha større tillit til å investere i selskapet.

Euronext Expand og Euronext Growth er et tilbud til mindre og mellomstore selskaper som ønsker enklere tilgang til kapitalmarkedet. Opptakskravene er mindre omfattende og opptaksprosessen er kortere enn på Oslo Børs. En annen fordel er at når et selskap først er notert her, vil det på et senere tidspunkt være enklere å bli listet på Oslo Børs.

Børsnoterte selskaper i Norge

Her er utviklingen i antall selskaper som er børsnotert i Norge siden 2000.

Utvikling i børsnoterte selskaper i Norge
Utvikling i antall børsnoterte selskaper

Hensikten med børsnoteringer

En børsnotering fører til blant annet kortsiktig resultatpress, mindre fokus på verdiskapende aktiviteter og mer kostnader – avgifter, rapporteringer og andre investorrelaterte aktiviteter.

Og ikke minst kan det føre til grinete investorer og omdømme tap hvis det går dårlig med aksjekursen. Media skyer ingen midler for å få til en sensasjonalisering av selv den minste tingen.

Hvorfor vil noen med hode i vater velge dette?

Det handler om selskapets kapitalbehov – de kan ha vekstambisjoner, nye prosjekter som trenger finansiering eller gjeld som skal betales ned. Kapitalbehovet øker jo større selskapet blir. I tillegg kan det være et ønske fra grunnleggere og tidlige investorer om å realisere verdier etter alt arbeid de har lagt ned i årenes løp.