For å levere god avkastning over tid, er det ikke nok å utelukkende være fiksert på avkastning. Den underliggende risikoen knyttet til avkastningen er minst like viktig. Et verktøy investorer regelmessig benytter seg av i denne sammenheng er Sharpe Ratio.
Sharpe Ratio ble utviklet av den amerikanske økonomen og Nobelprisvinneren William S. Sharpe. Den gir deg et mål på risikojustert avkastning. Med andre ord hjelper den deg med å forstå om en porteføljes meravkastning skyldes gode investeringsbeslutninger eller høy risiko og flaks.
Med dette i bakhodet, er Sharpe Ratio nøkkelen til suksess i finansmarkeder? La oss se på noen praktiske eksempler.
Hva er Sharpe Ratio?
Som nevnt innledningsvis, er Sharpe Ratio enkelt forklart et mål på risikojustert avkastning. Mer spesifikt måles den risikojusterte avkastningen ved å se på forholdet mellom meravkastning og risiko.
Formel for Sharpe Ratio
FORMEL: SHARPE RATIO
(Ri – Rf) / σi
Ri = Porteføljeavkastning
Rf = Risikofri rente
σi = Porteføljens standardavvik
Som vist over, består telleren til Sharpe Ratio av porteføljeavkastning og risikofri rente.
Porteføljeavkastning (Ri)
Porteføljeavkastning blir uttrykt som en annualisert (årlig) avkastning, ofte kalt CAGR (compound annual growth rate). Det vil si at dersom et fond har levert 100% avkastning de siste 3 årene, noe som tilsvarer en annualisert avkastning på rundt 26%, så bruker man 26% som porteføljeavkastningen i telleren.
UTREGNING: CAGR
(Sluttverdi / Startverdi)(1 / Antall år) – 1
(200/100)(1/3)-1 = 0,2599 = 26%
Risikofri rente (Rf)
Risikofri rente er som navnet tilsier en helt risikofri avkastning man kan motta som investor. Dette vil typisk være obligasjonsrenten på lange amerikanske eller norske statsobligasjoner, for eksempel U.S. 10-year Treasury Note eller Norwegian Government Bond 10Y. Det er viktig å merke seg at en statsobligasjon trenger en høy kredittvurdering (gjerne AAA eller AA+) for å kunne anses som risikofri.
(Ri – Rf) i telleren til brøken betyr dermed at du trekker risikofri rente fra porteføljeavkastningen. Denne beregningen gir deg noe som kalles meravkastning, altså tilleggsavkastningen du mottar ved å plassere pengene dine i en investering med risiko kontra et risikofritt alternativ. Innen finansteori blir denne differansen/spredningen kalt risikopremie.
Standardavvik (σ)
Standardavvik er den siste variabelen i Sharpe Ratio formelen, og er innen finans et hyppig brukt mål på risiko. Mer spesifikt måler standardavvik volatilitet, altså svingningene i avkastning. Jo høyere standardavvik, desto mer risikabel er avkastningen ifølge denne teorien.
Når man tar definisjonen på de tre variablene i betraktning, kan Sharpe Ratio med andre ord defineres som: meravkastning per enhet av risiko (målt i standardavvik).
Vil du lære aksjeanalyse? Da er nettkurset Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper perfekt for deg. Lær hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer og finner de beste investeringene.
Bruksområdene til Sharpe Ratio
Sharpe Ratio er en utbredt metode for å måle risikojustert relativ avkastning. Forholdstallet sammenligner et fonds historiske eller forventede avkastning med et risikofritt alternativ.
Mer spesifikt benyttes Sharpe Ratio til å forklare om en porteføljes meravkastning skyldes gode investeringsbeslutninger eller høy risiko og flaks. Dersom det sistnevnte er tilfellet, vil det kun være et spørsmål om tid før den imponerende avkastningen snur.
Ta perioden 2020-2021 som eksempel.
Mange småsparere entret markedet for første gang, og enkelte slo både hovedindekser og profesjonelle investorer, inkludert Warren Buffett, Joel Greenblatt og Stan Druckenmiller, med enorm margin. Hadde man gjort en sammenligning av porteføljeavkastningen ved bruk av Sharpe Ratio, ville man fort konkludert med at kilden til den eventyrlige avkastningen var flaks og urimelig høy risiko, fremfor overlegne investeringsevner, tror jeg.
Hva er en god Sharpe Ratio?
Det er vanskelig å finne et definitivt nivå for hva som er en bra Sharpe Ratio (og man bør aldri ta en investeringsbeslutning basert på kun ett parameter), men generelt vurderes Sharpe Ratio slik:
- Mindre enn 1: Dårlig
- 1-1.99: Tilstrekkelig/bra
- 2-2.99: Veldig bra
- Mer enn 3: Fantastisk
En Sharpe Ratio over 1 impliserer at meravkastningen er mindre relativt til risiko, så man bør anse 1 som et minstekrav.
I tillegg til å se på porteføljer eller aksjer isolert sett, er Sharpe Ratio et nyttig verktøy for å sammenligne relativ prestasjon når man skal plukke fond.
Her har jeg laget en fiktiv sammenligning av tre aksjefond:
Aksjefond X har levert den beste risikojusterte avkastningen av disse tre.
På denne måten får man raskt analysert fond (noe overfladisk) og vurdert hvor god den risikojusterte avkastningen til fondet er i forhold til den absolutte avkastningen og relativt til andre fond. Det er selvfølgelig være viktig å ta hensyn til andre faktorer også, inkludert forvaltningshonorar, porteføljekonstruksjon og omløpshastigheten til porteføljen.
Lær mer En KOMPLETT Guide til P/E og hvordan du bruker den! I denne guiden får du en fullstendig gjennomgang av P/E. Hva den er, hva den viser og hvordan du bruker den.
Eksempel på bruk av Sharpe Ratio
Si du er en porteføljeforvalter som har levert en avkastning på 20% det siste året. Den risikofrie renten er på 4,4% , og porteføljens standardavvik er 10%. Porteføljens nåværende Sharpe Ratio er derfor 1,56.
Selv om 20% er en svært imponerende avkastning i en historisk kontekst, ønsker du nå å øke den forventede porteføljeavkastningen. Du har funnet en aksje du mener kan gjøre jobben, og porteføljens samlede forventede avkastning stiger derfor til 23%. Men avkastningen kommer med en enda større økning i risiko. Porteføljens standardavvik har steget fra 10% til 16%!
Porteføljens Sharpe Ratio falt med 25%.
Så selv om porteføljens forventede avkastning nå er høyere vis-a-vis den opprinnelige porteføljen, er porteføljens risikojusterte avkastning lavere.
Analysere teknologifond med Sharpe Ratio
La oss anta at du er på utkikk etter et teknologifond du kan parkere pengene dine i de neste par årene.
Etter å lest deg litt opp, har du konkludert med at det står mellom SEB Teknologifond, DNB Teknologi A og Alfred Berg Teknologi R (NOK). For å utelukke korttidseffekter sammenligner du teknologifondene over en 5-årig periode og får følgende tall:
Selv om DNB fondet har underprestert vis-a-vis Alfred Berg sitt fond med knappe 65 basispunkter ser man at den risikojusterte avkastningen er betydelig bedre. Den 5-årige Sharpe Ratioen til DNB Teknologi er henholdsvis 32% og 89% høyere enn Alfred Berg Teknologi R (NOK) og SEB Teknologifond.
Lær mer Aksjefond for nybegynnere: Avkastningsmål, typer og kostnader. Kom i gang med aksjefond! Det er en flott måte å delta i aksjemarkedet på uten at du må gjøre det tidkrevende arbeidet med å velge aksjer.
Svakheter ved Sharpe Ratio
En sentral svakhet ved Sharpe Ratio er hvor enkelt porteføljeforvaltere kan manipulere tallet. Dette gjøres ved å forlenge tidsperioden man måler Sharpe Ratio over, noe som fører til lavere volatilitet (verdien i nevneren), og følgelig en høyere Sharpe Ratio. Videre kan forvaltere finplukke tidsperioder som maksimerer Sharpe Ratio, noe som resulterer i et unøyaktig, men overbevisende tall.
Man kan også argumentere for at bruken av standardavvik som mål på risiko er en svakhet ettersom risiko fundamentalt sett kan defineres som sannsynligheten for et varig tap av kapital.
Det finnes utallige eksempler på aksjer som har vært volatile, ikke på grunn av reelle fundamentale endringer, men heller grunnet faktorer inkludert størrelse og sektorrotasjon. Følgelig kan Sharpe Ratio ende opp med å straffe volatile aksjer, og fremstille dem som mer risikable og dårlige relativt til andre alternativer, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet.
Superinvestor og medgründer i Oaktree Capital Management, Howard Marks sa det best:
People want to be able to take the concept of risk and use it in a formula to do computations. The only number that’s available to use as a proxy for risk is volatility, or the standard deviation of prices or returns. That’s not what risk is. Risk is the probability of losing money, [but] there is no number you can use for that because there’s no place you can look to find out what the probability of a bad outcome is today or what it was six months ago when you made the investment. So, you can be quantitative but not accurate, or accurate but not quantitative. You can’t do both.
Avsluttende ord
Sharpe Ratio er et av de mest brukte målene på risikojustert avkastning i finans. Formelen er enkel å bruke, og tillater investorer å sammenligne risikojustert avkastning på tvers av porteføljer. Viktigst av alt kan man benytte Sharpe Ratio til å avgjøre om høy avkastning skyldes ferdigheter eller en urimelig høy risikotoleranse og flaks.
Som med alt er det visse ulemper man må hensynta, men Sharpe Ratio er definitivt et nyttig verktøy å ha med seg i verktøykassen.
Vanlige spørsmål om sharpe ratio
Risikojustert avkastning viser hvor mye avkastning en investering gir i forhold til risikoen som tas, og brukes til å vurdere om en investering gir god avkastning for risiko. Det finnes flere mål på risikojustert avkastning. I tillegg til Sharpe Ratio, brukes Treynor Ratio, Jensen’s alpha og Sortino ratio.
Standardavvik er en simpel måling på risiko, og er enkel å beregne og bruke. Siden det er såpass vanskelig å måle reell risiko i en investering, altså sannsynligheten for å tape kapital, er bruken av standardavvik svært utbredt.
Sharpe ratio er et mål på hvor godt en investering kompenserer for risikoen. En høy Sharpe ratio (ofte over 1) indikerer god risikojustert avkastning, mens en lav Sharpe ratio (under 1) kan tyde på at risikoen er høy i forhold til avkastningen. Det er vanlig å sammenligne investeringer og porteføljer med sharpe ratio for å se hvem som har levert best risikojustert avkastning.
