Vil du lære om investering og aksjer? Sjekk ut dette gratiskurset! Perfekt for å komme i gang.

Gratiskurs i investering og aksjer

Hva er WACC: Definisjon, Formel og Eksempel på kapitalkostnad

  • Lesetid: 3 minutter
  • Investeringsanalyse
30% rabatt på Investorkurs ut året
Artikkel om WACC
Innholdsfortegnelse
Reklame
  • Anbefalt av Investorkurs
Finchat er det beste verktøyet for profesjonell aksjeanalyse.
  • 100 000+ aksjer
  • Finansiell data
  • Estimater
  • Kursmål
  • Fundamental analyse

Hva er WACC

WACC er et nøkkeltall som beskriver kapitalkostnaden til et selskap – det står for weighted average cost of capital. Den viser selskapets vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad.

Definisjonen av WACC
Figur 1: WACC

Et selskap mottar kapital fra eiere og lånegivere, og investerer det i produksjonsutstyr, inn i nye prosjekter, merkevarebygging og andre ting relevant for selskapet med mål om å tjene penger. Denne kapitalen har en kostnad – investorer og lånegivere forventer å tjene penger.

WACC er det vektede gjennomsnittet av kapitalkostnaden fra eiere og lånegivere.

Hvordan regner man ut WACC

Slik regner du ut WACC:

FORMEL FOR WACC
WACC = (E/V)*re + (D/V)*Rd*(1-skattesats)

E = egenkapital
D = rentebærende gjeld
re = egenkapitalkrav
Rd = gjeldskostnad
V = totalkapital
E/V = andel egenkapital i selskapet
D/V = andel gjeld i selskapet

Her ser du hvordan WACC blir regnet ut og er et produkt av egenkapitalkostnaden og lånekostnaden sin vekt i kapitalstrukturen.

Den første delen av formelen, [ (E/V) * re ], er den vektede egenkapitalkostnaden. For å regne ut egenkapitalkravet (re), som du multipliserer med egenkapitalens vekt i kapitalstrukturen (E/V), er det vanlig å bruke kapitalverdimodellen – kjent som CAPM.

Den andre delen, [ (D/V) * Rd * (1-skattesats) ], er vektet gjeldskostnad.

La oss gå nærmere inn på hver del og til slutt gir jeg deg en mer praktisk tilnærming.

Kapitalverdimodellen (CAPM)

Kapitalverdimodellen (Capital Asset Pricing Model, CAPM) er en teoretisk modell som beskriver sammenhengen mellom systematisk risiko og forventet avkastning. Den brukes til å beregne avkastningskravet – eller kapitalkravet – til en investor. Den er en av grunnpilarene i moderne finans.

Få en fullstendig innføring i kapitalverdimodellen (CAPM) her.

FORMEL FOR KAPITALVERDIMODELLEN
E(Ri) = Rf + (E(Rm)-Rf)*βi

E(Ri) = Forventet avkastning (avkastningskravet)
Rf = Risikofri rente
E(Rm) = Forventet markedsavkastning
βi = Beta-koeffisient (eller bare Beta)

Den sier at forventet avkastning for en investor (avkastningskravet) = risikofri rente + risikopremie som reflekterer risikoen til investeringen.

Risikofri rente

Risikofri rente er den minst risikable renten der ute. Vanligvis blir langsiktige statsobligasjoner brukt. Investorer kan anta at staten vil gjøre opp for seg og det er svært liten sannsynlighet for mislighold.

LANGE STATSOBLIGASJONER
Lange statsobligasjoner (10+ år) er langsiktige lån utstedt fra et statlig organ. De ansees som den sikreste investeringen. Eksempelvis Oslo Kommune eller den amerikanske stat.

Her kan du se renten på en 10-årig norsk statsobligasjon. Her er Norges Bank oversikt over renter på norske statsobligasjoner med ulik løpetid.

Beta

Beta er aksjekursens svingninger i forhold til markedet.

  • Beta høyere enn 1 = Aksjekursen svinger mer enn markedet
  • Beta lik 1 = Aksjekursen svinger i samsvar med markedet
  • Beta lavere enn 1 = Aksjekursen svinger mindre enn markedet

CAPM-formelen forteller oss at jo mer svingninger i aksjen relativt til markedet, jo mer avkastning krever investorer. Den brukes med andre ord som et mål på den systematiske risikoen, også kalt markedsrisiko, til investeringen.

Beta kan kalkuleres på flere måter med et regneark og historisk kursdata. En annen rask metode er å se hva Yahoo Finance, E24 og andre kilder oppgir som beta.

Risikopremien

Risikopremien reflekterer risikopåslaget for en gitt investering. Jo mer risiko, jo mer avkastning forventer investoren.

Hvert år publiserer PWC sitt syn på risikopremie i det norske markedet.

I formelen er risikopremien lik forventet markedsavkastning fratrukket risikofri rente multiplisert med Beta (β). Beta reflekterer markedsrisikoen, som basert på denne modellen ikke er mulig å diversifisere bort.

Her finner du altså risikopremien ved å estimere hvor mye ekstra avkastning utover risikofri rente en investor kan forvente å få i markedet ( E(Rm) – Rf ) multiplisert med den iboende risikoen – representert med beta – til denne avkastningen.

Gjeldskostnad

Gjeldskostnaden er den renten selskapet betaler på lånene sine. Risikable selskaper vil ha høyere lånekostnad enn solide siden lånegivere krever høyere kompensasjon for risikoen de tar.

Det er i hovedsak 3 ting som er med på å avgjøre selskapets gjeldskostnad.

  1. Risikofri rente
  2. Skattesats
  3. Risikoen for mislighold

En endring i risikofri rente fører til en endring i selskapets gjeldskostnad. Når den øker, så vil lånegivere også kreve mer. Skattesatsen reduserer gjeldskostnaden siden kostnaden fra gjeld kan gi skattefradrag. Med andre ord, når skatten øker så fører det til at gjeldskostnaden faller. Den viktigste faktoren er risikoen for mislighold.

Hvordan finne selskapets gjeldskostnad:

I noen tilfeller får vi detaljert informasjon om gjelden til selskapet. På investorsiden til Orkla har de en egen detaljert side med informasjon om gjeld. Der får vi et innblikk i renten på lånene, forfallsdato og størrelse. I andre tilfeller må vi undersøke notene i årsrapporten for å få denne informasjonen.

En annen måte å få et røft estimat på selskapets gjeldskostnaden, er å ta rentekostnad / rentebærende gjeld som den var siste periode.

Skattesats

Vi har 3 valg når vi skal velge skattesats.

  1. Effektiv skatt
  2. Selskapsskatten i hjemlandet
  3. Vektet gjennomsnitt av selskapskatten i landene selskapet opererer i

Det enkleste er å bruke selskapsskatten i hjemlandet. Hvis selskapet har vesentlig andel inntekter fra utlandet kan du bruke et vektet gjennomsnitt hvis selskapsskatten i utlandet er høyere enn den i hjemlandet.

Er du interessert i bedriftsanalyse? Da bør du sjekke ut nettkurset Fundamental Analyse Av Aksjer: Finn Fantastiske Selskaper! Det er perfekt hvis du vil lære å analysere selskaper, aksjer og identifisere gode investeringer.

WACC Eksempel: Torgaten Pub ASA

Torgaten Pub ASA selger drikkevarer. Selskapet har 35 millioner kroner i egenkapital og 25 millioner kroner i rentebærende gjeld med en rente på 5%. Avkastningskravet fra investorer er 10%. Skattesatsen for Torgaten Pub er 20%.

  • Egenkapital = 35 millioner
  • Egenkapitalkrav (CAPM) = 10%
  • Rentebærende gjeld = 25 millioner
  • Gjeldskostnad = 5%
  • Skattesats = 20%
  • Totalkapital (egenkapital + gjeld) = 60 millioner

UTREGNING AV WACC
WACC = ((35/60)*0,1) + ((25/60)*0,05*(1-0,2) = 0,0583 + 0,0166 = 0,0749 = 7,49 %

Torgaten Pub ASA har en gjennomsnittlig kapitalkostnad på 7,49%. Hvis du nå skulle utføre en kontantstrømanalyse av Torgaten Pub ASA, så hadde du brukt dette til å neddiskontere – altså finne dagens verdi – av selskapets fremtidige kontantstrøm.

Vanlige spørsmål om WACC

Hva forteller WACC?

WACC forteller deg selskapets gjennomsnittlige kapitalkostnad. Det er den kostnaden selskapet må betale i gjennomsnitt til sine kapitaleiere – som er eiere og lånegiver.

Er en høyere eller lavere WACC best?

Siden WACC er selskapets gjennomsnittlige kapitalkostnad, er en lavere WACC best. En høy WACC innebærer et høyere ytelseskrav til selskapet, altså at kapitaleierne krever høy kompensasjon for å investere i selskapet. Det gjør det vanskeligere for selskapet å konkurrere i markedet.

Er WACC det samme som neddiskonteringsrente?

WACC brukes som en neddiskonteringsrente i en kontantstrømmodell (DCF – Discounted Cash Flow Model). Det vil si at forvaltere og analytikere bruker WACC til å finne nåverdien av selskapets fremtidige kontantstrøm.

Reklamebilde 1