Alle investeringer blir målt mot en alternativ investering. Dette alternativet blir kalt for avkastningskrav.
Så hva er et avkastniningskrav?
Avkastningskravet forteller hva en investor vil forvente å tjene i en alternativ investering med identisk risiko.
Et avkastningskrav er dermed avkastingen du vil “kreve” for å investere gitt investeringens risiko.
Avkastningskrav betegnes også som kapitalkostnad, diskonteringsrente eller rente.
Avkastningskrav i en enkel verden
La oss si at i din nåværende bank har du 2 % rente på sparepengene dine. Dette vil dermed være avkastningskravet ditt når du ser etter andre banker.
Eller si du skal investere 1 000 000 kr i et prosjekt og ditt eneste alternativet er sparekontoen med 2% risikofri rente, da er avkastningekravet ditt 2% + risikopåslag. Vi kan anta at prosjektet er mer risikofylt enn sparekontoen.
Hvis investeringen i prosjektet er estimert til å gi 2 % avkastning, er det mye bedre for deg å velge sparekontoen.
Prøv å spør deg selv, hva er minimum avkastning du krever for en gitt investering? Endrer svaret seg basert på hvordan du vurderer risikoen til investeringen?
Er avkastningskravet ditt likt for en investering i et stort og solid selskap med gode fremtidsutsikter i forhold til en investering i et oppstartsselskap med svært usikker fremtid?
Hva er avkastningskrav til en investor
I 1960 utviklet William Sharp, Jack Treynor, John Lintner og Jan Mossin en modell som forsøkte å forklare forholdet mellom forventet avkastning og risiko. Den er en av grunnpilarene i moderne finans.
Internasjonalt er den kjent som CAPM (Capital Asset Pricing Model), i Norge er den kjent som KVM (Kapitalverdimodellen).
E(Ri) = Rf + (E(Rm)-Rf)*βi
E(Ri) = Forventet avkastning (avkastningskravet)
Rf = Risikofri rente
E(Rm) = Forventet markedsavkastning
βi = Beta-koeffisient (eller bare Beta)
Avkastningskravet består av risikofri rente + et risikopåslag.
Denne sier at forventet avkastning for en investor (avkastningskravet) = risikofri rente + risikopremie som reflekterer risikoen til investeringen.
Les også: Hva koster det å handle aksjer?
Risikofri rente
Risikofri rente er vanligvis lange statsobligasjoner eller styringsrenten. Dette er renter som ansees som risikofri.
Lange statsobligasjoner: Lange statsobligasjoner (10+ år) er langsiktige lån utstedt fra et statlig organ. De ansees som den sikreste investeringen. Eksempelvis Oslo Kommune eller den amerikanske stat. Her kan du se renten på en 10-årig norsk statsobligasjon (åpnes i ny fane). I skrivende stund ligger den på ~3,2%.
Risikopremien
Risikopremien reflekterer risikopåslaget for en gitt investering. Jo mer risiko, jo mer avkastning forventer investoren, naturlig nok.
I formelen er risikopremien lik forventet markedsavkastning fratrukket risikofri rente multiplisert med Beta (βi). Beta reflekterer markedsrisikoen, som basert på denne modellen ikke er mulig å diversifisere bort.
Her finner vi altså risikopremien ved å finne ut hvor mye mer avkastning en investor kan forvente å få i markedet (E(Rm) – Rf) multiplisert med den iboende risikoen til denne avkastningen.
Samtidig er det viktig å huske på at dette er en modell som prøver å fange opp komplekse forhold på en enkel måte. Den har fått kritikk for å innholde flere antagelser som ikke reflekterer virkeligheten.
Det den derimot er nyttig for, er å gi innsikt i forholdet mellom avkastning og risiko. Som investorer krever vi høyere avkastning når risikoen øker.
Oppgave
Regn ut avkastningskravet til investoren:
- Risikofri rente = 2,5%
- Forventet avkastning for en markedsportefølje = 8%
- Beta = 1,2
Avkastningskrav = 2,5 + ((8 – 2,5)*1,2) = 9,1 %
Fikk du riktig?
I forbindelse med verdsettelsesmodeller brukes avkastningskravet for å regne ut nåverdien av en fremtidig kontantstrøm.
Vanlige spørsmål om avkastningskrav
Avkastningskravet forteller hva en investor vil forvente å tjene i en alternativ investering med identisk risiko. Det innebærer at investoren bruker avkastningskravet som et minstemål på investering gitt dens risiko. Et høyt avkastningskrav gjøre flere investeringer ulønnsomme. Et lavt avkastningskrav gjør flere investeringer lønnsomme.
Ja. Avkastningskrav blir også betegnet som en kapitalkostnad. Det er vanlig i forbindelse med verdsettelsesmodeller beregnes en kapitalkostnad (og kalle det for kapitalkostnad) til selskapet som brukes i nåverdi-beregningen. Det er en kombinasjon av egenkapitalkravet (avkastningskravet til investorer) og gjeldskostnaden til selskapet. Sammen utgjør de kapitalkostnaden. I forbindelse med investorer så sier man avkastningskrav.
Avkastningskravet til egenkapital er det investorene forventer å tjene i en alternativ investering med identisk risiko. Det er hva investoren “krever” i avkastning for å godta investeringen.
Nei. Internrente er et mål på hvor stort avkastningskravet må være for at investeringen skal bli lønnsomt. Internrente er det avkastningskravet som gir netto nåverdi = 0. Avkastningskravet er det investorene forventer å tjene i en alternativ investering med identisk risiko.
Avkastningskravet består av risikofri rente (vanligvis 10 års statsobligasjoner) + et risikopåslag som reflekterer risikoen til investeringen. I forbindelse med aksjer er risikopåslaget en funksjon av differansen mellom forventet avkastning i markedet fratrukket risikofri rente multiplisert med beta.