Et bear market er et teknisk begrep definert som et 20% kursfall i aksjemarkedet. Dette er en pessimistisk periode med aksjefall og usikkerhet.
Begrepet kommer fra måten en bjørn angriper sitt bytte. Bjørnen reiser seg opp på to ben, gjør sine skarpe negler synlige og bruker all sin kraft i slaget nedover.
Det er brutalt og dramatisk, akkurat som hvordan det kan føles for investorer.
Men for de som klarer å holde hode kaldt, kan det oppstå spennende muligheter i et krevende marked. For de som blir stresset av fallende verdier og negative nyhetsoverskrifter, er det et mareritt.
I dette innlegget er målet at du blir en mini-ekspert på bear markets. Sånn at du tar gode investeringsvalg mens resten løper rundt med bind for øyne.
Nøkkelpunkter:
- Bear market er vanlig og du må forvente å oppleve flere gjennom din tid i markedet
- Historisk har bear markets brukt ~1,7 år på å nå bunnen
- Det er registrert 19 stykker i det amerikanske markedet siden 1900-tallet
- Ingen bear markets er like, men minner om hverandre
- 3 typer bear markets: Hendelsesbaserte, sykliske og strukturelle
- Kvalitetsselskaper vil også falle
- For de fleste markedsaktører er det meningsløst å time bunnen
Hva er et bear market
Et bear market oppstår når aksjemarkedet, representert ved en aksjeindeks som S&P 500 eller Hovedindeksen, har falt 20% over en periode. Det kan gjelde hele markedet, et land eller en sektor.
Samtidig gjøres det et skille mellom et bear market og et aksjekræsj.
Et aksjekræsj er raskt og brutalt, mens et bear market varer i en lenger periode.
I 1987 falt den amerikanske aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average 22,6% på en dag. Dagen er kjent som Black monday. På 9 handelsdager falt det ~30%!
Dette fallet betegnes som et aksjekræsj, til tross for at det oversteg 20% regelen.
For at et bear market skal inntreffe, er det altså et tidskrav som også må oppfylles. Tidskravet er satt til 2 måneder.
Disse tallene er litt vilkårlige (20% og 2 måneder), og egentlig bare en enklere måte å definere et bear market. Siden de andre kjennetegnene er subjektive og opp til tolkning.
Typiske kjennetegn på et bear market:
- Markedet faller over en periode (20-2 regelen: 20% over 2 måneder)
- Markedet føles pessimistisk
- Det generell fremtidssynet på økonomien er svakt
- Investorer krever høyere risikopremie for å delta
I det følgende tar jeg utgangspunkt i rapporten fra Goldman Sachs om bear markets i det amerikanske aksjemarkedet.
Siden 1900 har det vært 19 bear market i det amerikanske aksjemarkedet.
“Fra topp til bunn” betyr tiden det tok fra siste topp til bunnen var nådd. “Fra bunn til til ny topp” betyr tiden det tok fra bunnen var nådd til en ny all-time high (tallet er inflasjonsjustert).
Det første vi kan lære fra historien er at verdifallet er mye raskere enn verdiøkningen i perioden etterpå.
Siden 1945 har det tatt litt over 1 år for markedet å nå bunnen, og deretter litt over 4 år til ny all-time high.
Fallet går fort, gjenninnhentingen tar tid.
3 typer bear markets
Robert Shiller har forsket på bear markets og identifisert 3 typer:
- Strukturelt bear market
- Syklisk bear market
- Hendelsesbasert bear market
Grafikken viser gjennomsnittsberegningene for hver type siden 1900 i det amerikanske aksjemarkedet.
Her ser vi hvordan strukturelle bear markets har historisk rammet investorer hardest. De faller mest og varer lengst.
Sykliske og hendelsesbaserte har i gjennomsnitt falt like mye, mens sykliske har vart noe lenger.
La oss gå gjennom hver av de.
Strukturelt bear market
Et strukturelt bear market oppstår ved at det er en strukturell ubalanse i økonomien eller en markedsboble.
Siden 1900 har det forekommet 5 stykker i det amerikanske aksjemarkedet.
(Etter 2. verdenskrig i parantes)
- I gjennomsnitt har strukturelle bear markets falt ~60% (~41%)
- Det har tatt ~2,7 år (~1,9 år) fra toppen til bunnen
- Markedet har brukt ~11,5 år (~7 år) på å sette ny all-time high (justert for inflasjon)
| Navn | År | Topp til bunn | Fall | Bunn til ny topp |
|---|---|---|---|---|
| The Great Depression | 1929 – 32 | 3 år | 85% | 23 år |
| Roosevelt’s Recession | 1937 – 42 | 5 år | 59% | 12,5 år |
| Nixonomics | 1973 – 74 | 1,7 år | 48% | 12,3 år |
| Dotcom-bobla | 2000 – 02 | 2,5 år | 49% | 4,6 år |
| Finanskrisen | 2007 – 09 | 1,4 år | 57% | 4,1 år |
| Snitt | 2,7 år | 60% | 11,5 år |
Som et eksempel på en strukturell ubalanse i økonomien kan vi se på finanskrisen i 2007.
Etter Dotcom-bobla og 9/11 gjorde FED kredit billig. Styringsrenten ble satt ned og de lettet på kapitalkrav for investeringsbanker. Lånekravene ble også lettet, så mange flere, uavhengig av kreditthistorie, kunne ta opp boliglån.
Over tid førte dette til en ubalanse i økonomien som uttartet seg til en boligboble hvor investeringsbankene var svært eksponert. Hele det finansielle systemet var på brinken til kollaps i 2007/2008.
Som et eksempel på en markedsboble kan vi se på Dotcom-bobla i 2000.
Mellom 1990 – 1997 økte bruken av datamaskiner i befolkningen.
Forretningsmulighetene begynte å komme til syne for entreprenører og investorer. I samme periode reduserte FED rentenivået og skatt på investeringsgevinster ble lettet.
Dette førte til utrolige verdsettelser av de mest luftige forretningsideer. Og til det som vi i dag kjenner som Dotcom-bobla.
Historien viser at markedsbobler kommer med jevne mellomrom. Gjerne i forbindelse med noe nytt og spennende. Og noen, som tulipaner på 1630-tallet, internettselskaper i 2000 og krypto i 2021, blir mer ekstreme enn andre.
Det er utrolig vanskelig å holde seg unna.
Syklisk bear market
Et syklisk bear market kommer av inflasjons- og renteøkning, resesjon, fallende inntjening blant selskaper og økt arbeidsledighet. Dette er en del av den økonomiske syklusen i en markedsøkonomi (som vi har i Norge og andre vestlige land).
Den oppstår når den økonomiske aktiviteten faller og markedet forventer dårlige tider. Noe som kan minne om det vi opplever i dag.
Resesjon: Negativ økonomisk vekst. Definert som et fall i et lands BNP i to kvartaler på rad.
- Økende renter presser ned verdien på fremtidig kontantstrøm
- Investorer krever høyere risikopremie i usikre tider
- Lavere økonomisk aktivitet fører til lavere inntjening blant selskaper
Disse tingene fører til at aksjemarkedet faller i verdi og vi går inn i et bear market.
Hvor dramatisk dette blir kommer an på mange faktorer. Blir det virkelig ille går vi inn i det som kalles en depresjon. Den mest kjente av disse er The Great Depression i 1930.
Depresjon: Langvarig og kraftig økonomisk nedgang.
Siden 1900 har det forekommet 7 stykker i det amerikanske aksjemarkedet.
| År | Topp til bunn | Fall | Bunn til ny topp |
|---|---|---|---|
| 1902 – 03 | 1,1 år | 29% | 1,8 år |
| 1909 – 14 | 5 år | 29% | 13,3 år |
| 1916 – 17 | 1,1 år | 33% | 9,7 år |
| 1919 – 21 | 2,1 år | 32% | 1,2 år |
| 1946 – 48 | 1,8 år | 28% | 6,1 år |
| 1968 – 70 | 1,5 år | 36% | 17 år |
| 1980 – 82 | 1,7 år | 27% | 0,7 år |
| 1990 | 0,3 år | 20% | 0,3 år |
| Snitt | 1,8 år | 29% | 6,3 år |
Hendelsesbasert bear market
Et hendelsesbasert bear market oppstår ved et eksternt sjokk i markedet. Dette kan være hendelser som krigsutbrudd, pandemi eller prissjokk på råvarer.
I samfunnsvitenskapen kalles disse sjokkene for eksogene variabler. De oppstår utenfor systemet og er ikke framprovosert av andre variabler.
En godt eksempel på en eksogen variable er virusutbruddet i 2020. Det sendte aksjemarkedet inn i et bear market.
I motsetning er renter en endogen variabel. Den er innenfor systemet i en markedsøkonomi og påvirkes av andre variabler, som inflasjon og markedsaktivitet.
Siden 1900 har det forekommet 5 hendelsesbaserte bear markets i det amerikanske aksjemarkedet:
| År | Topp til bunn | Fall | Bunn til ny topp |
|---|---|---|---|
| 1956 | 1,3 år | 22% | 1,1 år |
| 1961 | 0,5 år | 28% | 1,5 år |
| 1966 | 0,7 år | 22% | 2 år |
| 1987 | 0,3 år | 34 % | 0,3 år |
| 2020 | 0,1 år | 34 % | 0,4 år |
| Snitt | 0,7 år | 30 % | 4,6 år |
Når er et bear market over?
Rent teknisk er vi i et bear market frem til en ny topp blir satt. Men denne definisjonen hjelper ingen.
Bare se på finanskrisen.
Etter ~1,4 år bunnet markedet ut, men en ny topp ble ikke satt før ~4,1 år senere. Og jeg tror vi alle kan være enige om at bjørnens vrede var over før en ny topp ble satt.
Historisk har bunnen blitt satt
- etter ~0,7 år for hendelsesbaserte bear markets
- etter ~1,8 år for sykliske bear markets
- etter ~2,5 år for strukturelle bear markets
Det er vanskelig å time bunnen riktig. Og om det er hensiktsmessig å prøve i det hele tatt kommer an på markedstilnærmingen en følger.
Mer om det til slutt.
Økonomiske indikasjoner på at et bear market er over
Så når er et bear market over rent praktisk?
Bridgewater Associates har underøkt inflasjonsdrevne bear markets for å se om det er noen indikasjoner på at bunnen er satt.
Du kan lese hele undersøkelsen her: How Conditions Today Compare to Past Equity Market Bottoms
De skriver at et inflasjonsdrevet bear market foregår i følgende sekvens.
Økende renter presser ned aksjemarkedet siden fremtidig kontantstrøm blir mindre verdt (høyere neddiskonteringsrente).
Høyere renter og økonomisk usikkerhet får investorer til å ta penger ut av risikable eiendeler siden risikopremien øker, som presser aksjemarkedet videre nedover.
Kombinasjonen av økende rente, økende risikopremie og fallende priser leder til lavere økonomisk aktivitet og inntjenning som skaper mer press på aksjemarkedet.
De har funnet disse indikasjonene på et bunnen kan være nådd:
- En meningsfull periode med lav økonomisk vekst (arbeidsmarkedet er også typisk svakt)
- Det gir signal til sentralbanken om å lette på pengepolitikken
- Markedet har justert risikopremien/aksjeprisene for å reflektere forventningene om svakere økonomi
- Nedsiden er i større grad priset inn
- Inflasjonen har toppet ut i kombinasjon med svak økonomi
- Sentralbankene letter på pengepolitikken i en meningsfull periode
Tekniske indikatorer på at bear market er over
Det er to tekniske signaler som kan indikere at et bear market er over.
- Golden Cross
- Omvendt hode-skulder formasjon
Golden Cross er et signal som består av at 50 dagers glidende gjennomsnitt krysser 200 dagers glidende gjennomsnitt oppover.
Omvendt hode-skulder er en teknisk formasjon som består først av en bunn, en lavere bunn og en bunn på samme nivå som den første.
Dette er to av mange verktøy tradere bruker for å gå ut og inn. Hvis du vil lykkes med det bør du ha kunnskap om posisjoneringsstørrelse, stop loss og andre tradingverktøy.
Trading handler om mye mer enn å trekke linjer.
Dette gratiskurset introduserer deg til viktige tradingkonsepter.
Hva er et bear market rally?
Et bear market rally er en periode i et bear market med økende optimisme og stigende priser, etterfulgt av en ny nedtur. Også omtalt som et suckers rally eller dead cat bounce.
En løs definisjon sier at et bear market rally er minst 5% økning. Poenget er at det er en betydelig oppgang, men som viser seg å være midlertidig.
Dette er et slag i trynet for de som tror nedturen er over og går inn i markedet. Timing er vanskelig.
Under Dotcom var det tre store bear market rallies.
Under Nixonomics var det flere små bear market rallies.
Hvordan blir utbytteaksjer påvirket av et bear market
En god utbytteaksje er et selskap som har konkurransefortrinn, sterk lønnsomhet, solid finansiell helse og stabil inntekt, og betaler regelmessig utbytte.
En god utbytteaksje er med andre ord et kvalitetsselskap som betaler ut overskuddet fra driften til eierne.
Derfor er det naturlig å tenke at det overlever, og kommer til og med styrket, ut av en nedtur.
Men det betyr ikke at aksjekursen holder seg stabil. Prisen påvirkes av mer enn de fundamentalene forholdene til selskapet.
La oss se på 6 klassiske norske utbytteaksjer under finanskrisen. Dette er selskaper som hadde betalt utbytte i en årrekke opp til det punktet og ble sett på som sterke selskaper.
- Telenor
- Orkla
- Thon Eiendomsselskap
- DNB
- Yara International
- Tomra
| Selskap | Fall |
|---|---|
| Telenor Group | 75% |
| Orkla | 70% |
| Olav Thon Eiendomsselskap | 47% |
| DNB | 82% |
| Yara International | 80% |
| Tomra Systems | 64% |
| Snitt | 70% |
Dette er et lite utsnitt, men sannsynligvis representativt for hvordan andre utbytteaksjer også går gjennom et bear market.
Poenget er at utbytteaksjer, til og med de som er virkelig sterke, faller betydelig. Alle selskaper, uavhengig av kvalitet, vil lide i et bear market.
Derfor er det utrolig viktig for en utbytteinvestor å analysere selskapet og kjøpe de til en rettferdig pris. Dette gir investoren conviction, som er ekstra viktig i et fallende marked.
Målet er å holde aksjen i flere tiår, samle utbytte og la renters rente effekten fungere.
De som kun ser på høy direkteavkastning når de plukker utbytteaksjer vil lide.
- Hvordan påvirker situasjonen selskapets økonomiske situasjon?
- Er det midlertidig eller langvarig?
- Har selskapet ressursene til å overleve?
Hvordan lykkes i et bear market
Et bear market vil være knusende for de som ikke er klar over hvor vanlige de er. Forventer man ikke at markedet kan falle fra tid til annen, eller at aksjer bare går oppover, vil det komme som lyn fra klar himmel.
De som ikke forventer at porteføljen kan falle, vil dermed posisjonere seg deretter. Det vil si at de tar risikable veddemål og hører ukritisk på aksjetips, og hopper på det som er populært i øyeblikket.
Og midt i stormen, hvor porteføljen er rød og nyhetsoverskriftene dramatiske, vil de fleste ta dårlige og følelsesladde investeringsvalg.
Bear markets og korreksjoner er vanlig.
Korreksjon: Definert som et fall mellom 10-20%. Siden 1950 har det vært 39 korreksjoner i S&P 500 indeksen.
Så først og fremst bør man ha riktig forventning om hvordan aksjemarkedet oppfører seg.
For det andre er det en rekke med markedsaktører som følger ulike strategier og har forskjellige målsetninger.
Det er ingen generell være måte alle bør følge i et bear market.
Generelt vil jeg si dette om de tre hovedbolkene av aksjeplukkere der ute:
En fondsinvestor bør nok bare investere regelmessig gjennom nedturen. DCA er en vanlig og god fondsstrategi.
En investor som ser etter enkeltaksjer bør fortsette med å fokusere på selskapet og alt som påvirker det, istedenfor å prøve å forutse sentimentet, økonomien, inflasjon og renter.
Økende kostnader og fall i etterspørselen etter selskapets produkter, i forbindelse med inflasjon, renteøkning og dårligere kjøpekraft blant kundene, påvirker selskapet, så det er selvfølgelig interessant å se på. Men det er noe annet enn forutse når og hvordan inflasjons- og renteutviklingen påvirker sentimentet og kursene i markedet.
Viktigere spørsmål kan være blant annet:
- hvor høy finansiell- og operasjonell risiko er det i selskapet
- vil selskapet komme seg gjennom nedturen
- vil kundene fortsette å kjøpe produktet underveis og etter nedturen i økonomien
- hva slags konkurransefortrinn har selskapet
- kjøper jeg selskapet til en rettferdig/god pris
En trader kan prøve å time markedet. Men som tidligere sagt, her er det viktig å ha kjennskap til posisjoneringsstørrelser, stop loss, R/R og andre tradingverktøy.
Du er kommet til veis ende! Håper dette har gitt deg et bedre grep om bjørnens oppførsel 🙂
