IPO (initial public offering) er en stor milepæl for et selskap. Det skjer som regel bare én gang i selskapets historie. Det går fra å være privat til å bli “offentlig”, slik at aksjene omsettes på det åpne markedet.
Men IPO-prosessen er komplisert, tidkrevende og dyr. Selskapet må innfri strenge regulatoriske krav, og trenger rådgivning fra meglerhus og advokater for å sikre juridisk overholdelse. Ledelsen må dra landet rundt på “roadshows”, og sitte i timelange møter for å overtale investorer om selskapets fantastiske fremtid.
Så hvorfor velger et selskap å børsnoteres?
La oss dykke ned i hva en IPO er, formålet med å bli børsnotert og hvordan en IPO fungerer.
Hva er en IPO: Enkelt forklart
IPO, eller børsnotering på norsk, er prosessen der et privat selskap for første gang selger aksjer til offentligheten på en børs. Selskapet transformeres fra privat selskap (AS) til et allmennaksjeselskap (ASA), og vi sier at selskapet “går på børs”.
IPO må ikke forveksles med en emisjon. En IPO handler om å gjøre aksjene offentlige og tilgjengelige på en børs, mens en emisjon handler kun om å øke selskapets aksjekapital, enten det skjer i et privat eller et offentlig selskap.
En IPO gir selskapet flere muligheter:
- diversifisere aksjonærlisten sin
- innhente kapital for å finansiere ytterligere vekst
- nedbetale gjeld
- gi risikokapitalister (VCs) en exit-mulighet (tilstrekkelig likviditet til å realisere papirgevinst)
Lær mer Porters Fem Krefter gir deg dyp innsikt i de langsiktige kreftene som påvirker lønnsomheten til et selskap.
Formålet med en IPO
En IPO gir selskapet tilgang til nødvendig kapital for å finansiere videre vekst, redusere gjeldsgraden og forbedre balansen. Samtidig øker det aksjenes likviditet, noe som gir tidlige investorer en mulighet til å realisere gevinster.
I tillegg gir en børsnotering selskapet økt synlighet og omdømme, samt muligheten til å insentivere ledelsen og nøkkelansatte gjennom aksjebasert avlønning. Det sistnevnte har særlig to effekter:
- muligheten til å tiltrekke de beste ansatte på grunn av høyere lønnspakker gjennom en kombinasjon av attraktiv grunnlønn og høye opsjonspakker
- det sikrer sammenfallende interesser mellom selskapsledelsen, nøkkelansatte og aksjonærer fordi brorparten av lønnspakken er knyttet opp mot hvordan det underliggende selskapet presterer eller aksjens kursutvikling
Som børsnotert selskap er det også lettere å dekke fremtidige kapitalbehov siden man kan benytte seg av emisjoner for å innhente kapital. Selskapet får i tillegg økt fleksibilitet i relasjon til fusjoner og oppkjøp siden man kan bruke egne aksjer som “valuta” i transaksjonen fremfor kun kontanter.
Derfor er en IPO nødvendig og fordelaktig for noen typer selskaper.
Hvordan fungerer en IPO: 8 trinn
Børsnoteringsprosessen består hovedsakelig av to deler: forhåndsmarkedsføringsfasen og selve børsnoteringen.
Når et selskap vurderer en børsnotering vil det enten markedsføre seg selv for tilretteleggere (meglerhus) ved å innhente private bud eller gi en offentlig kunngjøring for å skape interesse.
Videre er det hovedsakelig åtte steg før børsnoteringen er komplett:
- Forslag: Tilretteleggere presenterer forslag og verdivurderinger som blant annet omfatter noteringskursen, antall aksjer og tidsramme for børsnotering.
- Tilrettelegger: Selskapet velger tilretteleggere og inngår formelt en avtale om betingelser gjennom en tegningsavtale.
- Team: Det dannes et IPO-team bestående av tilretteleggere, advokater, autoriserte revisorer (CPAs) og eksperter på børstilsyn (eksempelvis eksperter på SEC i USA eller Finanstilsynet i Norge).
- Dokumentasjon: Informasjon om selskapet samles inn for nødvendig IPO-dokumentasjon (eksempelvis prospektet).
- Markedsføring og oppdateringer: Markedsføringsmateriell lages for forhåndsmarkedsføring av aksjeutstedelsen. Dette materialet brukes i kombinasjon med prospektusen og andre ressurser av tilretteleggerne til å “pitche” og promotere aksjen for ulike investorer. Tilretteleggerne kan i tillegg revidere den finansielle analysen under markedsføringsprosessen, inkludert å justere noteringskursen eller utstedelsesdatoen.
- Styret og prosesser: Et styre etableres, og det sikres at selskapet har prosesser på plass for å rapportere reviderbare finansielle og regnskapsmessige opplysninger hvert kvartal.
- Aksjeutstedelse (selve børsnoteringen): Selskapet utsteder aksjene på IPO-dagen, og kapitalen fra den primære utstedelsen til aksjonærene mottas som kontanter og registreres som egenkapital på balansen.Kursutviklingen på børsnoteringsdatoen og etterfølgende dager vil i stor grad avhenge av hvorvidt aksjen er over- eller undertegnet, og om tilretteleggerne over-eller underpriset de utstedte aksjene.
- Etter børsnotering: Noen bestemmelser kan forekomme etter børsnoteringen, der tilretteleggere kan ha en spesifisert tidsramme for å kjøpe et bestemt antall aksjer etter børsnoteringsdatoen.
Vil du lære aksjeanalyse? Da er nettkurset Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper perfekt for deg. Lær hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer og finner de beste investeringene.
Hva skal til for å bli børsnotert?
For å bli børsnotert må selskapet oppfylle en rekke krav og gjennomføre strukturerte prosesser for å sikre kvalifisering til å handle aksjer på en børs. De nøyaktige detaljene varierer noe avhengig av børsen og landet børsnoteringen skal foretas.
Likevel er det visse universale krav som må oppfylles før et selskap kan børsnoteres, inkludert:
Finansiell styrke
- omsetning og inntekter: krav til størrelse og utvikling i det underliggende selskapet
- reviderte regnskap
Eierskapsstruktur
- minstekrav til antall aksjonærer
Ledelse og styring
- en kompetent og erfaren ledelse, et uavhengig styre og god eierstyring
Regulatorisk overholdelse
- etterleve børsens regler og lover, inkludert rapportering (års- og kvartalsrapporter, godtgjørelsesrapporter, og pressemeldinger), full transparens gjennom offentliggjøring av informasjon, og aksjonærrettigheter
Due diligence
- gjennomgå en grundig vurdering av finansielle, juridiske og operasjonelle aspekter for å sikre at alle krav oppfylles
Utarbeidelse av prospekt
- et dokument som inkluderer en detaljert beskrivelse av selskapets forretningsmodell, finansielle historikk, risiko, fremtidsutsikter, og informasjon om aksjene som skal tilbys
Ulemper ved IPO og børsnotering
IPO-prosessen kan være lang og ressurskrevende, med betydelige juridiske, regnskapsmessige og markedsføringsrelaterte kostnader. Ledelsen må i tillegg pleie investorrelasjoner og vie mer tid til rapportering, noe som reduserer tiden de har tilgjengelig til å drive den faktiske virksomheten.
Videre fører børsnoteringer ofte til fremveksten av prinsipal-agent-problemet, der det kan oppstå interessekonflikter mellom selskapsledelsen og aksjonærer.
En IPO fører også ofte til myopia (nærsynthet), der analytikerdekning og økt investorinteresse fører til at selskapet prioriterer å slå konsensusestimatene for kvartalet på bekostning av langsiktig verdiskapning og målsetninger.
Er det lurt å investere i en IPO
En studie utført av Nasdaq Economic Research for perioden 2010-2020 viste at det kun er en liten andel av børsnoterte selskaper som faktisk presterer bedre enn markedet.
Tre år etter børsnotering presterer nesten to tredjedeler (64 %) av selskapene dårligere enn markedet, med en avkastning som ligger mer enn 10 % bak markedsindeksen. Rundt 29% av IPOene presterer bedre enn markedet.
Fra et investeringsperspektiv kan børsnoteringer derfor beskrives som blandet drops.
Småinvestorer har også en ulempe.
Prisfastsettelsen er ofte forbeholdt institusjonelle investorer, som hedgefond, aksjefond og pensjonsfond. Disse investorene deltar i en prosess kjent som bookbuilding, der de gir indikasjoner på hvor mange aksjer de ønsker å kjøpe, og til hvilken pris.
Institusjonelle investorer drar nytte av denne prosessen fordi de ofte får kjøpe aksjer til en lavere pris enn småinvestorer.
Vanlige investorer får som regel først muligheten til å kjøpe aksjer etter at børsnoteringen har funnet sted. Dermed risikerer de å måtte betale en vesentlig høyere priser dersom det er stor etterspørsel. Warren Buffett oppsummerer den iboende ulempen ved børsnoteringer fra et investeringsperspektiv på en god måte:
An IPO is like a negotiated transaction – the seller chooses when to come public and it’s unlikely to be a time that’s favorable to you. – Warren Buffett
Hvis du allikevel vil prøve lykken med en IPO, er det viktig å ta seg god tid og undersøke investeringen nøye. Du bør unngå å investere i en IPO bare fordi du leser en flatterende artikkel i Finansavisen.
Vil du finne ut hva en aksje er verdt? Da vil nettkurset Verdsettelse av aksjer med multipler vise deg hvordan! I dette kurset lærer du å finne verdien av et selskap med multipler! Den vanligste metoden for å verdsette et selskap blant analytikere og investorer.
IPO er en strategisk beslutning
Børsnotering er en oppnåelse som gir selskapet tilgang på nødvendig kapital, økt synlighet, en styrket evne til å tiltrekke talentfulle ansatte, og mer fleksibilitet i forbindelse med finansieringskilder og betalinger i M&A-transaksjoner.
Likevel innebærer prosessen en rekke utfordringer. En børsnotering er kompleks, tidkrevende og ressursintensiv, med strenge krav til dokumentasjon, rapportering og overholdelse av regelverk.
Så til tross for at en IPO kan åpne dørene for vekst og langsiktige fordeler, må selskapet vurdere ulempene nøye. Det er høye kostnader, forkortede operasjonelle tidshorisonter og det vokser frem potensielle interessekonflikter.
Til syvende og sist er en børsnotering en strategisk beslutning som bør baseres på selskapets langsiktige mål og forutsetninger. For noen selskaper er det en naturlig vei videre for å realisere ambisjoner og skape verdier. Mens for andre kan det være mer hensiktsmessig å forbli privat; dette illustrert av både Bloomberg og Dyson som har oppnådd enorm suksess som private selskaper.
Uavhengig av det endelige valget, er det viktig å gå inn i prosessen med en klar forståelse for fordelene, ulempene og de langsiktige konsekvensene av en børsnotering.
