The Nifty Fifty viser til en gruppe aksjer på slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet. De hadde høy inntjeningsvekst, sterk lønnsomhet og representerte solide merkevarer alle husstander kjente. Mange hadde økt utbytte siden 2. verdenskrig.
Disse kvalitetsaksjene ble kalt one decision stocks. Fondsforvaltere og småinvestorer flokket seg til dem i håp om å få en bit. Folk elsket de.
Det hele startet som en rasjonell jakt på sterke kvalitetsaksjer.
Hvem elsker vel ikke populære aksjer som stiger og stiger?
Historien er både lærerik og advarende. Et solid selskap er ikke det samme som en solid investering.
The Nifty Fifty-aksjene
Det var aldri en offisiell liste med 50 aksjer kalt “The Nifty Fifty”, men det var to aksjelister som tilsammen innholdt 76 selskaper. Og de hadde 24 aksjer felles, som ble kalt The Terrific 24.
The Terrific 24 er uthevet.
| Polaroid | Automatic Data Processing | Minnesota Mining (3M) |
| McDonald’s | Ponderosa System | American Express |
| MGIC Investment | Colonial Penn | American Home Products |
| Walt Disney | Rite Aid | Schlitz Brewing |
| Baxter Travenol | Avery International | Halliburton |
| Intl Flavors & Fragrances | Hewlett-Packard | IBM |
| Avon Products | Dr. Pepper | Lubrizol |
| Emery Air Freight | Natomas | J.C. Penny |
| Johnson & Johnson | Tropicana Products | Squibb |
| Digital Equipment | Bandag | Procter & Gamble |
| Kresge (now Kmart) | CMI Investment | Anheuser-Busch |
| Simplicity Pattern | Marriott | Sears Roebuck |
| AMP | National Chemsearch | Heublein |
| Black & Decker | Sony | Pfizer |
| Schering | Damon | Bristol-Myers |
| American Hospital Supply | Standard Brands Paint | General Electric |
| Schlumberger | Jack Eckerd | Revlon |
| Burroughs | Wal-Mart Stores | Phillip Morris |
| Xerox | C R Bard | Gillette |
| Eastman Kodak | Longs Drugs | Louisiana Land & Exploration |
| Coca-Cola | Electronic Data Systems | Dow Chemical |
| Texas Instruments | Perkin-Elmer | First National City |
| Eli Lilly | Masco | ITT |
| Merck | Marion Labs | Chesebrough Ponds |
| Upjohn | Corning Glass | |
| PepsiCo | Clorox |
Investorer elsket disse selskapene. Rådet var å kjøpe og legge de i skuffen. Og ikke uten grunn.
Bridgeway Capital Management undersøkte de 10 største selskapene som inngikk i listene, og funnene er oppsiktsvekkende.
Fra 1967 – 1972 var gjennomsnittlig inntjeningstvekst 22% (30% i 1972). Til sammenligning var gjennomsnittet i S&P 500-indeksen 4%. Avkastning på egenkapital var i gjennomsnitt 22%, mot S&P 500 sine 14%. I denne perioden fikk investorer godt betalt for å være investert.
Utviklingen var fantastisk, hva kunne gå feil?
Investorer fokuserte på oppsiden og mistet synet av nedsiden. Aksjene ble dyrere og dyrere.
Her er de 10 største selskapene og P/E ved slutten av 1972.
| 1 | Int’l Business Machines (IBM) | 37,4 |
| 2 | Eastman Kodak Co. | 48,2 |
| 3 | General Electric Co. | 26,1 |
| 4 | Sear Roebuck & Co. | 30,8 |
| 5 | Xerox Corp. | 48,8 |
| 6 | Minnesota Mining & Manuf’g | 40,8 |
| 7 | Procter & Gamble Co. | 32 |
| 8 | Coca-Cola Co. | 47,6 |
| 9 | Avon Products Inc. | 65,4 |
| 10 | Johnson and Johnson | 61,9 |
Disse 10 aksjene hadde en gjennomsnittlig P/E på ~43. Til sammenligning hadde S&P 500 en P/E på ~18, ifølge Bridgeway.
Flere av aksjene hadde P/E mellom 60-80.
The Nifty Fifty ble verdsatt som sjeldne edelsteiner alle ønsket å putte på fingeren.
Verdsettelse er en viktig beskytter
Når en investorer kjøper et selskap som er verdsatt som at solen alltid vil skinne, mangler investeringen beskyttelse mot sjokk og endring.
Robustheten forsvinner.
Se for deg at en mineplukker har desarmert 50 miner. Selvtilliten øker og personen tar av seg mer og mer beskyttelse. Sannsnyligheten for at en mine sprenger er den samme, men risikoen og nedsiden om det skjer øker jo mindre beskyttelse personen har.
Verdsettelse er en viktig beskytter for investorer. Det var poenget til Benjamin Graham når han beskrev investeringskonseptet Margin of safety. Ved å kjøpe et selskap for mindre enn hva det er verdt (indreverdi < markedsverdi) gir det investoren en sikkerhetsmargin.
Jo større, jo bedre.
Denne bufferen manglet nye investorer i 72’. Selskapene var fantastiske, mange av de er sterke merkenavn idag, men de ble verdsatt som edelsteiner.
Og så forsvant solen.
Resesjon, oljepris og inflasjon
Det brøt ut krig i Midt-østen, oljeprisen steg til himmels, Watergate-skandalen og inflasjonen var så høy som 12%.
USA gikk inn i resesjon og med det fulgte et dystert bjørnemarked.
The Nifty Fifty ble knust i de påfølgende årene. Det tok 10-15 år før enkelte aksjer så en ny kurstopp.
Investorer som kjøpte selskapene i 1972 manglet en sikkerhetsmargin og fikk lide.
Dette betyr ikke at intelligente investorer som investerte rasjonelt ikke fikk lide i det samme markedet. Men de gjorde det nok relativt bedre ved å trå varsomt og holde seg unna dyre aksjer.
Warren Buffett er spesielt kjent for å ha stengt fondet sitt i 1969.
Quite frankly, in spite of any factors set forth on the earlier pages, I would continue to operate the Partnership in 1970, or even 1971, if I had some really first class ideas. Not because I want to, but simply because I would so much rather end with a good year than a poor one. However, I just don’t see anything available that gives any reasonable hope of delivering such a good year and I have no desire to grope around, hoping to “get lucky” with other people’s money. I am not attuned to this market environment and I don’t want to spoil a decent record by trying to play a game I don’t understand just so I can go out a hero.
Warren Buffett Mai 1969
Hva er den viktigste lærdommen
Verdsettelse er viktig. Det er en av de viktigste faktorene som avgjør investeringsresultatet.
Men det er et annet viktig poeng her.
Verdsettelse forteller oss ingenting om hvordan markedet vil utvikle seg. Bare hvordan markedet ser på utviklingen. Høy verdsettelse kan vare i årevis.
Men når markedet verdsetter selskaper som skinnende edelsteiner, ja, da er du utsatt om noe først går feil.
Og hvis det er en ting historien forteller oss, er at endring er konstant. Den beste beskyttelsen er derfor å ha en sikkerhetsmargin.
Det betyr å unngå høyt verdsatte aksjer og gjøre ditt beste for å finne ut hva et selskap faktisk er verdt før du investerer.
