10 begreper du bør kjenne til før du investerer i fond

Fond er en av de beste og enkleste måtene å investere penger. De fleste vil oppnå bedre langsiktige resultater med fond enn på egenhånd, og de slipper å bruke hundrevis av timer på å finne investeringer. Her er 10 begreper du bør kunne før du starter med å investere i fond.

• NAV
• Aksjeindeks
• Referanseindeks
• Meravkastning
• KIID
• AUM
• ISIN
• UCITS-merking
• Løpende kostnader
• Andelsklasser

NAV: Netto andelsverdi per fondsandel

NAV står for Net Asset Value, som på norsk kalles netto andelsverdi per fondsandel. Dette representerer verdien av én enkelt fondsandel. Hvis NAV er 150 kroner, og du investerer 15 000 kroner i fondet, vil du få 100 fondsandeler.

Endringer i NAV over tid viser hvordan fondet utvikler seg. Hvis NAV stiger, betyr det at fondets underliggende verdier har økt, og motsatt hvis NAV faller. Når du kjøper eller selger fondsandeler, skjer det til NAV-prisen, så du trenger den for å vite hvor mye du betaler eller får. Til forskjell fra en aksjekurs, så endres NAV bare en gang om dagen. Derfor vil du ikke se at NAV endrer seg i børsens åpningstid.

Aksjeindeks

En aksjeindeks er en samling aksjer som deler ett eller flere fellestrekk – for eksempel at selskapene tilhører samme land, sektor eller markedsplass.

Ønsker du for eksempel å følge utviklingen i sjømatnæringen, kan du se på en aksjeindeks som består av sjømatselskaper notert på Oslo Børs. Indeksen vil da gi en indikasjon på hvordan sjømatmarkedet utvikler seg.

Eksempler på kjente aksjeindekser:

• OSEBX (Hovedindeksen): Inneholder 60-70 aksjer og reflekterer utviklingen i det norske aksjemarkedet.
• S&P 500: Inneholder 500 av de største selskapene i USA og reflekterer utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet.
• Oslo Seafood Index: Oslo Børs sin sjømatindeks. Den inneholder i skrivende stund 9 aksjer, og reflekterer utviklingen i den norske sjømatsektoren.

Referanseindeks

En referanseindeks er en aksjeindeks et aksjefond bruker som sammenligningsgrunnlag (benchmark). Den gjør det mulig for investorer å vurdere om fondet leverer bedre eller dårligere avkastning enn markedet det investerer i.

For eksempel: Et aksjefond som investerer i norske aksjer, kan bruke OSEBX som referanseindeks. Hvis fondet gir høyere avkastning enn indeksen over tid, har forvalteren levert positiv meravkastning.

Meravkastning

Meravkastning er forskjellen mellom avkastningen til et aksjefond og avkastningen til fondets referanseindeks.

Aktivt forvaltede aksjefond har som mål å oppnå meravkastning – altså å slå referanseindeksen. Passive aksjefond, som indeksfond, har derimot som mål å følge referanseindeksen så tett som mulig og gi markedsavkastning.

Når et aksjefond leverer høyere avkastning enn referanseindeksen, sier man at fondet har oppnådd positiv meravkastning. Leverer det lavere avkastning, omtales det som negativ meravkastning.

KIID

KIID står for Key Investor Information Document, som på norsk kalles nøkkelinformasjonsdokument eller faktaark. Dette dokumentet gir deg den viktigste informasjonen du trenger før du investerer i et aksjefond.

Det inneholder blant annet:

• Fondets investeringsstrategi
• Kostnader og gebyrer
• Risikoindikator
• Referanseindeks

Dersom du vurderer å investere i et aksjefond, anbefaler jeg deg å lese KIID. Det er kortfattet (typisk 2–3 sider) og gir deg raskt en oversikt over hva fondet tilbyr – og ikke minst hva du risikerer.

Du kan enkelt finne faktaarket hos Nordnet, se for eksempel på DNB Teknologi (annonselenke) her.

Aum

AUM står for Assets Under Management, som på norsk kalles eiendeler under forvaltning eller forvaltningskapital. Dette tallet viser hvor mye kapital et aksjefond (eller en forvalter) har ansvar for å forvalte på vegne av investorene.

I motsetning til NAV, som angir verdien av én enkelt fondsandel, viser AUM den totale verdien av alle midlene fondet forvalter. AUM påvirkes blant annet av fondets avkastning og inn- og utbetalinger fra investorer.

Isin

ISIN står for International Securities Identification Number, og er et unikt identifikasjonsnummer for verdipapirer som aksjer og fond. Det brukes for å identifisere og skille mellom ulike finansielle instrumenter på en standardisert måte – på tvers av landegrenser og markedsplasser.

Eksempel: DNB Teknologi har ISIN-nummer NO0010337678.

UCITS-merking

UCITS står for Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities, og er et regelverk for verdipapirfond som oppfyller EUs felles krav.

Et UCITS-fond følger altså strenge regler for blant annet risikospredning, likviditet og investorbeskyttelse. Dette gir oss småsparere og investorer en høyere grad av trygghet, uavhengig av hvilket EU- eller EØS-land fondet er registrert i.

De aller fleste aksjefond tilgjengelig for privatpersoner i Norge er UCITS-godkjente.

Løpende kostnader

Løpende kostnader er de årlige kostnadene du betaler for å være investert i et fond. De trekkes automatisk fra fondets verdi og reduserer dermed din avkastning, selv om du ikke merker det direkte.

Kostnadene dekker blant annet forvaltning, administrasjon og distribusjon, og oppgis som en prosentsats per år (f.eks. 0,75 %). Jo lavere løpende kostnader, desto mer av avkastningen blir igjen til deg som investor.

Løpende kostnader finner du alltid oppgitt i nøkkelinformasjonsdokumentet (KIID) vi snakket om tidligere.

Andelsklasser

Et fond kan ha flere andelsklasser, som i praksis er ulike versjoner av samme fond – men med forskjellige vilkår. Forskjellene kan for eksempel gjelde:

• Løpende kostnader
• Minimumsinvestering

Som et eksempel, kan vi se på det norske aksjefondet Borea Norge. Det er et UCITS-fond som investerer i norske aksjer. De opererer i skrivende stund med tre andelsklasser:

Med andre ord får du bedre vilkår når du kan investere mer penger.