Hvilken risikotoleranse har du? (6 min)

Investeringer handler i stor grad om å ta risiko for oppnå avkastning. Jo høyere risiko, jo høyere mulighet for både gevinst og tap.

Naturlig nok vil du ta minst risiko med pengene i bankkontoen. Du vil ikke tape penger, men avkastningen er minimal og i mange tilfeller negativ på grunn av inflasjon.

Derfor velger flere aksjefond.

Under finanskrisen i 2008 og 2009 falt det norske aksjemarkedet med omtrent 60 % fra toppen, og brukte 6 år på å hente seg inn. 3 år senere lå markedet 30 % høyere. Det kan komme brå fall som reduserer verdien av et aksjefond. Ingen vet sikkert når slike fall kommer og hvor store de blir.

Denne risikoen må du kunne forholde deg til når du sparer i aksjefond.

Heldigvis er det en felles risikostandard og krav til fondstilbydere som hjelper oss. Aksjefond er regulert av UCITS, som står for «Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities», og henviser til et felles EU-reglementet for investeringsforeninger og ETF-er.

Disse stiller krav til spredning, risikostyring og eksponeringer i fondenes investeringer. Formålet er blant annet å øke beskyttelse til investorer.

Lovpålagt risikoklassifisering

Alle UCITS aksjefond er lovpålagt til å beregne en løpende risikoklassifisering. Den er tilgjengelig på alle fondsplattformer og ligger i fondets nøkkelinformasjon. Det er en skala der forholdet mellom risiko og avkastning er visualisert.

Her er risikoklassifiseringen til indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks V.

En risikoklasse beskriver standardavviket til aksjefondet de siste 5 årene. Standardavviket sier noe om hvor mye aksjefondet har svingt i forhold til gjennomsnittsverdien.

RisikoklasseStandardavvik
1Mindre enn 0,5 %
20,5 – 2 %
32 – 5 %
45 – 10 %
510 – 15 %
615 – 25 %
7Mer enn 25 %

Risikoklasse 6 forteller oss at svingningene i aksjefondet har i 68 % av tilfellene (1 standardavvik = 68 % av tilfellene) vært i intervallet 15 til 25 %.

Ved å finne ut gjennomsnittlig avkastning i samme periode får vi et bildet av avkastningshistorikken.

Eksempel

Aksjefond XYZ

Gjennomsnittlig avkastning 5 årStandardavvik 5 årRisikoklasse
10 %17 %6

Ved å trekke fra og legge til standardavviket til gjennomsnittlig avkastning, finner vi avkastningsintervallet de siste 5 årene.

  • Nedre grense = 10 – 17 = – 7 %
  • Øvre grense = 10 + 17 = 27 %

Avkastningen til Aksjefond XYZ har de siste 5 årene har vært i intervallet -7 – 27 %, 68 % av tilfellene.

Her er standardavviket til KLP AksjeGlobal Indeks V. Standardavviket er 12 %, som plasserer det i risikoklasse 5.

Så jo høyere risikoklasse, jo høyere svingninger har det vært de siste 5 årene. Så her handler det om å kjenne seg selv, vil du takle svingningene?

Morningstar om risikoklassifiseringen:

Risikoklassifiseringen kan alternativt tolkes som en klassifisering av nødvendig smerteterskel. Jo høyere risikoklasse fondet har, jo høyere smerteterskel må fondsinvestorene ha for å ta del i fondets avkastninger. Hvis man for eksempel fristes av de høye historiske avkastningene til et fond i risikoklasse 6 – og man selv har en smerteterskel tilsvarende risikoklasse 4 – er sannsynligheten stor for at man selger fondsandelene i panikk hvis fondet setter utfor en bratt skråning, og at man derfor ikke får ta del i oppturen som kanskje lurer rundt neste sving

Morningstar

Det er vanlig at indeksfond er på risikoklasse 5, og at bransjefond har en klassifisering på 6 eller 7.

Skal du investere i et indeksfond, så må du altså tåle svingninger. Investerer du i et risikoklasse 6 fond må du tåle svingninger opp og ned på 15 – 25 %. Dette er det viktig å forberede seg mentalt for.

Har du høy eller lav risikotoleranse?

Så hvordan vet du hva slags risikotoleranse du har? Det er ingen fasit.

En person med høy risikotoleranse kjennetegnes ved,

  • Mye erfaring med aksjer og aksjefond
  • Mye kunnskap om aksjer og aksjefond
  • God evne til å tolerere tap, både mentalt og økonomisk

En person med lav risikotoleranse kjennetegnes ved,

  • Lite erfaring med aksjer og aksjefond
  • Lite kunnskap om aksjer og aksjefond
  • Dårlig evne til å tolere tap, både mentalt og økonomisk

Dette er to ytterpunkter og du må selv finne ut av hvor du er på denne skalaen.

Hvis du skal spare i indeksfond er du nødt til å tåle svingninger, både mentalt og økonomisk.