Støtte og motstand
Støtte og motstand er det første man lærer innen teknisk analyse. Dette er nivåer i aksjekursen hvor det skjer en endring i balansen mellom kjøpere og selgere.
Har det vært balanse mellom kjøpere og selgere en stund, og plutselig flere selgere, vil aksjekursen gå ned. Haddet det plutselig blitt flere selgere, ville aksjekursen gått opp.
Faller aksjekursen til 100 kroner og stopper å falle, kan man si det er et støttenivå. Øker aksjekursen til 110 kroner og stopper å øke, kan man si det er et motstandsnivå.
La oss ta et eksempel fra virkeligheten.
Her har jeg markert noen støtte- og motstandsnivåer i DNB sin aksjekurs:
Det er vanlig å betegne støttenivåer som gulv i aksjekursen og motstandsnivåer som tak. Bryter aksjekursen gjennom gulvet eller taket, er det et signal om at den vil fortsette samme veien.
Trend og trendkanal
Snur aksjekursen på samme prisnivå flere ganger har vi en trend.
Vi kan opprette trendkanaler ved å analysere ulike støtte- og motstandsnivåer i en tidsperiode.
Hvis en aksje stadig har høyere støtte- og motstandsnivåer, sier vi at aksjen er i en oppadgående trend. Skjer det motsatte, at aksjen stadig har lavere støtte- og motstandsnivåer, sier vi at aksjen er i en nedadgående trend.
Her har jeg markert en tidligere oppadgående trend i DNB sin aksjekurs:
De ulike nivåene og trendene er svært populære å følge med på. Samtidig må vi ikke glemme at positive falske signaler oppstår!
Det er vanlig å se på handelsvolumet i tillegg. Bryter aksjekursen gjennom med høyt handelsvolum, har det høyere signifikans enn om handelsvolumet er lavt.
Her viser jeg hvordan du kan bruke Investing.com til å finne og lage støtte- og motstandsnivåer: