Indeksfond
Et indeksfond prรธver som sagt รฅ kopiere en referanseindeks. Mรฅlet til forvalteren av indeksfondet er minst mulig differanse fra den.
Siden de blindt skal fรธlge sammensetningen til referanseindeksen brukes det i hovedsak datasystemer. Det er ingen analytikere som prรธver รฅ finne de beste aksjene.
Indeksfond har i de senere รฅr fรฅtt mye stรธtte fra forskningsmiljรธer. Lave kostnader og forvaltningsrisiko har gjort at de har vokst i popularitet.
Avkastning fra indeksfond
Avkastningen fra indeksfondet er avkastning til referanseindeksen minus kostnader og forskjellen mellom referanseindeksen og indeksfondet.
Avkastning indeksfond = Avkastning aksjeindeks – Kostnader +/- tracking error
Tracking error mรฅler differansen mellom referanseindeksen og aksjefondet. En flink indeksfondforvalter har lav tracking error.
Siden vi investerer i aksjeindeksen indeksfondet fรธlger, kan det vรฆre nyttig รฅ ha god forstรฅelse for hva en aksjeindeks egentlig er.
Aksjeindeks
En aksjeindeks er en gruppe aksjer med felles egenskaper i et marked. De kan vรฆre fra samme land, sektor eller ha omtrent lik markedsverdi.
Aksjeindekser har 3 formรฅl:
- De forteller noe om verdiutviklingen til en kategori med aksjer
- De hjelper oss รฅ mรฅle om forvaltere gjรธr en god jobb
- De gir oss mange ulike investeringsmuligheter
Verdens fรธrste aksjeindeks ble opprettet i 1886 og kalt The Railroad Average. Den skulle mรฅle verdiutviklingen til transportmarkedet i USA. Den er fortsatt i bruk under navnet Dow Jones Transportation Average.
Den fรธrste norske aksjeindeksen ble opprettet i 1983 og kalt Totalindeksen. Hovedindeksen (OSEBX), som i dag brukes som et representativt mรฅl for aksjene notert pรฅ Oslo Bรธrs, ble opprettet i 1996.
Hvem som helst kan egentlig sette opp en aksjeindeks, men for at en aksjeindeks skal kunne brukes profesjonelt mรฅ det ha 3 egenskaper.
- Utvalget av aksjer i indeksen mรฅ vรฆre fullstendig transparent
- Aksjene mรฅ vรฆre investerbare
- Indeksen mรฅ vรฆre systematisk og regelstyrt
Kalkulering av aksjeindeks
Aksjeindekser kalkuleres pรฅ ulike mรฅter, som vi skal gรฅ gjennom nรฅ. Det er ikke viktig kunnskap, men det hjelper deg med en dypere forstรฅelse. Og forstรฅelse skaper trygghet.
En aksjeindeks kan kalkuleres pรฅ to mรฅter.
- Markedsverdivektet
- Prisvektet
Markedsverdivektet aksjeindeks
En markedsverdivektet aksjeindeks bruker markedsverdien til hvert selskap for รฅ kalkulere verdien til indeksen.
Eksempel
La oss si vi har en markedsverdivektet aksjeindeks med selskap A, B og C.
| Selskap | Utestรฅende aksjer | Pris per aksje | Markedsverdi |
| A | 2 000 000 | 40 | 80 000 000 |
| B | 1 500 000 | 68 | 102 000 000 |
| C | 40 000 000 | 3 | 120 000 000 |
| Sum | 302 000 000 |
Deretter mรฅ vi vite hvor stor andel hvert selskap er av totalverdien.
| Selskap | Markedsverdi | Total markedsverdi | Prosent |
| A | 80 000 000 | 302 000 000 | 26,5 % |
| B | 102 000 000 | 302 000 000 | 33,8 % |
| C | 120 000 000 | 302 000 000 | 39,7 % |
Til slutt regner vi ut aksjeindeksen sin verdi.
| Selskap | Pris per aksje | Prosent | Andel pris per aksje |
| A | 40 | 26,5 % | 10,6 |
| B | 68 | 33,8 % | 23 |
| C | 3 | 39,7 % | 1,2 |
| Sum | 100 % | 34,8 kr |
Aksjeindeks (markedsverdivektet) er 34,8 kr.
Prisvektet aksjeindeks
En prisvektet indeks regnes ut ved รฅ ta summen av aksjekursene delt pรฅ antall aksjekurser.
La oss bruke samme tall en gang til, men denne gangen regne ut prisvektet.
| Selskap | Pris per aksje |
| A | 40 |
| B | 68 |
| C | 3 |
| Sum | 111 |
111 / 3 = 37 kr
En prisvektet aksjeindeks vil legge stรธrre vekt pรฅ aksjer med hรธyere kurs. Hvis en aksje stiger fra 200 til 300 kr, vil det ha mer รฅ si enn om en aksje stiger fra 20 til 30 kr. Selvom sistnevnte stiger mer i prosent.