Indeksfond

Et indeksfond prøver som sagt å kopiere en referanseindeks. Målet til forvalteren av indeksfondet er minst mulig differanse fra den.

Siden de blindt skal følge sammensetningen til referanseindeksen brukes det i hovedsak datasystemer. Det er ingen analytikere som prøver å finne de beste aksjene.

Indeksfond har i de senere år fått mye støtte fra forskningsmiljøer. Lave kostnader og forvaltningsrisiko har gjort at de har vokst i popularitet.

Avkastning fra indeksfond

Avkastningen fra indeksfondet er avkastning til referanseindeksen minus kostnader og forskjellen mellom referanseindeksen og indeksfondet.

Avkastning indeksfond = Avkastning aksjeindeks – Kostnader +/- tracking error

Tracking error måler differansen mellom referanseindeksen og aksjefondet. En flink indeksfondforvalter har lav tracking error.

Siden vi investerer i aksjeindeksen indeksfondet følger, kan det være nyttig å ha god forståelse for hva en aksjeindeks egentlig er.

Aksjeindeks

En aksjeindeks er en gruppe aksjer med felles egenskaper i et marked. De kan være fra samme land, sektor eller ha omtrent lik markedsverdi.

Aksjeindekser har 3 formål:

  1. De forteller noe om verdiutviklingen til en kategori med aksjer
  2. De hjelper oss å måle om forvaltere gjør en god jobb
  3. De gir oss mange ulike investeringsmuligheter

Verdens første aksjeindeks ble opprettet i 1886 og kalt The Railroad Average. Den skulle måle verdiutviklingen til transportmarkedet i USA. Den er fortsatt i bruk under navnet Dow Jones Transportation Average.

Den første norske aksjeindeksen ble opprettet i 1983 og kalt Totalindeksen. Hovedindeksen (OSEBX), som i dag brukes som et representativt mål for aksjene notert på Oslo Børs, ble opprettet i 1996.

Hvem som helst kan egentlig sette opp en aksjeindeks, men for at en aksjeindeks skal kunne brukes profesjonelt må det ha 3 egenskaper.

  1. Utvalget av aksjer i indeksen må være fullstendig transparent
  2. Aksjene må være investerbare
  3. Indeksen må være systematisk og regelstyrt

Kalkulering av aksjeindeks

Aksjeindekser kalkuleres på ulike måter, som vi skal gå gjennom nå. Det er ikke viktig kunnskap, men det hjelper deg med en dypere forståelse. Og forståelse skaper trygghet.

En aksjeindeks kan kalkuleres på to måter.

  • Markedsverdivektet
  • Prisvektet
Markedsverdivektet aksjeindeks

En markedsverdivektet aksjeindeks bruker markedsverdien til hvert selskap for å kalkulere verdien til indeksen.

Eksempel

La oss si vi har en markedsverdivektet aksjeindeks med selskap A, B og C.

SelskapUtestående aksjerPris per aksjeMarkedsverdi
A2 000 0004080 000 000
B1 500 00068102 000 000
C40 000 0003120 000 000
Sum302 000 000

Deretter må vi vite hvor stor andel hvert selskap er av totalverdien.

SelskapMarkedsverdiTotal markedsverdiProsent
A80 000 000302 000 00026,5 %
B102 000 000302 000 00033,8 %
C120 000 000302 000 00039,7 %

Til slutt regner vi ut aksjeindeksen sin verdi.

SelskapPris per aksjeProsentAndel pris per aksje
A4026,5 %10,6
B6833,8 %23
C339,7 %1,2
Sum100 %34,8 kr

Aksjeindeks (markedsverdivektet) er 34,8 kr.

Prisvektet aksjeindeks

En prisvektet indeks regnes ut ved å ta summen av aksjekursene delt på antall aksjekurser.

La oss bruke samme tall en gang til, men denne gangen regne ut prisvektet.

SelskapPris per aksje
A40
B68
C3
Sum111

111 / 3 = 37 kr

En prisvektet aksjeindeks vil legge større vekt på aksjer med høyere kurs. Hvis en aksje stiger fra 200 til 300 kr, vil det ha mer å si enn om en aksje stiger fra 20 til 30 kr. Selvom sistnevnte stiger mer i prosent.

Nettsiden bruker informasjonskapsler for å samle data og øke brukervennligheten.  Les mer

Ta kontakt med oss

Bruk skjemaet under. Vi svarer så raskt som mulig 🙂