Historisk avkastning
Hva sier aksjenorge
Aksjenorge skriver,
“Aksjemarkedet svinger opp og ned hver dag. Aksjemarkedet utvikler seg samlet sett i en jevnt oppadgående trend over flere 10 år. Vi pleier å si at en forventet årlig avkastning i aksjemarkedet ligger på 4 – 8% over risikofri rente. I perioder vil det være lavere forventninger og i andre perioder høyere, avhengig av markedsforholdene for øvrig. Det er ingen fasit.”
Det er vanlig å si at i aksjemarkedet, basert på historiske resultater, er forventet avkastning 5 – 10 %. Men som vi skal se, er det store variasjoner internt i aksjemarkedet. Det består jo tross alt av mange ulike selskaper fra forskjellig land.
Etter ulike aksjeindekser
La oss begynne med å se nærmere på noen store populære aksjeindekser. Dette er indekser som består av mange selskaper innenfor et område. Nærmere forklaring på hver aksjeindeks kommer.
Annualisert avkastning (før inflasjon):
| Navn | Totalt | Siste 10 år | Siste 5 år |
| MSCI ACWI | 6,12 % (2000 – 2021) | 9,13 % | 12,26 % |
| MSCI World Index | 6 % (2000 – 2021) | 9,87 % | 12,19 % |
| MSCI Emerging Markets | 9,6 % (2000 – 2021) | 3,63 % | 12,8 % |
MSCI ACWI:
MSCI ACWI er en aksjeindeks som består av mellomstore og store selskaper fra 23 utviklede land og 27 fremvoksende markedet. Den er en representasjon for mellomstore og store selskaper i hele verden, rett og slett. Den inneholder omtrent 3000 aksjer.
MSCI World Index:
Det er en aksjeindeks som består av mellomstore og store selskaper fra 23 utviklede land. Den inneholder omtrent 1500 aksjer.
MSCI Emerging Markets:
Det er en aksjeindeks som består av mellomstore og store selskaper fra 27 fremvoksende markeder. Den inneholder omtrent 1400 aksjer.
Observasjoner
Poenget her er å vise informasjon om langsiktig avkastning i hele aksjemarkedet.
Som det ble påpekt innledningsvis, sier vi at forventet avkastning i aksjemarkedet er 5 – 10 %. Og det er basert på tall som de vi ser over her.
MSCI ACWI er den beste representasjonen i oversikten for hele aksjemarkedet. Fra 2000 til i dag har annualisert avkastning vært nord for 6 %. De siste 10 årene 9,13 %.
Som vi skal komme tilbake til, så er dette før kostnader og inflasjon.
La oss nå se på variasjonen mellom land og sektorer.
Etter ulike land
Informasjonen under er fra MSCI. De har satt sammen aksjeindekser som skal representerer mellomstore og store selskaper for hvert land.
| Land | Ann. avkastning 2006 – 2020 | Beste år | Verste år |
| Australia | 6,98 % | 76,8 % | -50 % |
| Østerrike | -2,25 % | 59 % | -68,2 % |
| Belgia | 1,78 % | 58,6 % | -66,2 % |
| Canada | 5,28 % | 57,4 % | -45,2 % |
| Danmark | 12,23 % | 44,4 % | -47,3 % |
| Finland | 5,36 % | 50,1 % | -54,7 % |
| Frankrike | 5,47 % | 35,4 % | -42,7 % |
| Tyskland | 6,49 % | 36,8 % | -45,5 % |
| Hong Kong | 8,33 % | 60,2 % | -51,2 % |
| Irland | -1,08 % | 47,6 % | -71,7 % |
| Israel | 2,88 % | 54,6 % | -28,8 % |
Observasjoner
Poenget her er å vise langsiktig avkastning mellom land.
Med en gang vi bryter opp aksjemarkedet i grupper, her basert etter land, ser vi at det er store variasjoner. Mellomstore og store selskaper i Østerrike og Israel har negativ annualisert avkastning i perioden 2006 – 2020. Det betyr at hvis man investerte i et indeksfond som fulgte disse to aksjeindeksene , og holdt porteføljen i tykt og tynt i 14 år, ville man tapt penger. Og det er før kostnader og inflasjon.
Informasjon om beste- og verste år viser også hvor mye det kan svinge.
La oss se på ulike sektorer.
Etter ulike sektorer
Aksjemarkedet er delt opp i sektorer. For eksempel teknologi- og energisektoren.
Her er avkastningen til 11 sektorindekser fra det amerikanske aksjemarkedet.
Informasjonen er hentet fra Standard & Poor’s (S&P). De er et amerikansk kredittvurderingsbyrå.
| Aksjeindeks | Ann. avkastning 2007 – 2020 | Beste år | Verste år |
| S&P 500 Consumer Discretionary Index | 13,1 % | 43,1 % | -33,5 % |
| S&P 500 Consumer Staples Index | 10,4 % | 27,6 % | -15,4 % |
| S&P 500 Energy Index | 0,9 % | 34,4 % | -34,9 % |
| S&P 500 Financials Index | 3,1 % | 35,6 % | -55,3 % |
| S&P 500 Health Care Index | 11,0 % | 41,5 % | -22,8 % |
| S&P 500 Industrials Index | 9,0 % | 40,7 % | -39,9 % |
| S&P 500 Information Technology Index | 15,2 % | 61,7 % | -43,1 % |
| S&P 500 Materials Index | 8,5 % | 48,6 % | -45,7 % |
| S&P 500 Real Estate Index | 5,4 % | 32,3 % | -42,3 % |
| S&P 500 Communication Services Index | 8,9 % | 32,7 % | -30,5 % |
| S&P 500 Utilities Index | 8,8 % | 29,0 % | -29,0 % |
| S&P 500 Index | 9,9 % | 32,4 % | -37,0 % |
Observasjoner
Igjen kommer det tydelig frem hvor mye ulike deler av aksjemarkedet svinger.
Energisektoren har mellom 2007 og 2020 gitt 0,9 % annualisert avkastning.
Teknologisektoren derimot har mellom 2007 og 2020 gitt i 15,2 % annualisert avkastning.
Hovedindeksen på Oslo Børs
La oss ta en rask titt på Norge og Oslo Børs. Her representert ved Hovedindeksen.
Hovedindeksen reflekterer den generelle markedsutviklingen på Oslo Børs. Antall selskaper i indeksen varierer mellom 50 – 70.
| Navn | Ann. Avkastning | Siste 10 år | Siste 5 år |
| Hovedindeksen | 9,5 % (1996-2021) | 8,4 % | 9,8 % |
Delt opp i ulike sektorer:
Avkastning år til år:
Annualisert avkastning for Hovedindeksen siden 1996 er 9,5 %. Ved å sammenligne annualisert avkastning med avkastning fra år til år kommer det frem noe interessant, og viktig.
Det er faktisk bare 2 av 24 ganger at avkastningen fra år til år har vært +/- 5 % fra annualisert avkastning et gitt år i perioden. Det er kun i 8,3 % av årene.
Det viser oss noe viktig.
Når vi investerer i aksjemarkedet kan vi ikke forvente at avkastningen fra år til år er lik forventet avkastning. Det vil svinge mye.
Vi må betale for å delta
Når vi undersøker historisk avkastning i aksjemarkedet kan det være lett å bli revet med. Spesielt når man ser 15 % annualisert avkastning. Alt vi har sett på av historisk avkastning hittil er før kostnader og inflasjon.
Vi har som du nå vet to muligheter for å delta i aksjemarkedet. Enten kjøpe indeksfond som følger aksjeindekser, eller aktive aksjefond som prøver å skape meravkastning. Begge koster.
I tillegg må vi trekke fra inflasjon.
Og enda en utfordring, som vi skal prate mer om senere, er at vi er vår egen verste fiende. Vi tar dumme irrasjonelle valg som ødelegger avkastningen vår.