Soliditet
Gjeldsgrad
Den gir oss innsikt i hvor stor andel av driften som er finansiert med gjeld.
Generelt sett sier vi at en høy gjeldsgrad er mer risikofylt enn lav. Samtidig er dette en svak indikator på finansiell risiko. Selskapets evne til å håndtere gjelden er viktigere. Et selskap som har 50 % gjeld, kan ha høyere finansiell risiko enn et selskap som har 60 % gjeld.
Det kommer frem at Grieg Seafood har høyest gjeldsgrad, mens Mowi og Salmar er hakk i hæl. Jeg ser at de to sistnevnte har økt gjelden fra 2018 til 2020. Bakkafrost har en del mindre gjeld enn resten.
Netto gjeld / EBITDA
Den gir oss innsikt i hvor mye gjeld selskapet sitter med i forhold til driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger.
Netto gjeld/EBITDA = 1 betyr at selskapet kan dekke all gjeld med driftsresultatet etter ett år.
Salmar har høyest driftsresultat i forhold til netto gjeld (gjeld – bankinnskudd). Grieg Seafood og Bakkafrost ligger lavest i slutten av 2020. Dette er en enkel indikasjon pÃ¥ hvem som har best “kontroll” pÃ¥ gjelden sin.
Gjennomsnitt de siste årene:
| Selskap | Gjennomsnitt (2016 – 2020) |
|---|---|
| Bakkafrost | 0,67 |
| Salmar | 0,54 |
| Mowi | 0,36 |
| Grieg | 0,28 |
La oss også se på selskapenes evne til å dekke rentekostnadene sine.
Rentedekningsgrad
Rentedekningsgraden viser oss rentekostnaden i forhold til resultatet før skatt. Er den under 1 betyr det at de ikke klarer å dekke rentekostnadene sine med resultatet for året.
Som vi husker har Bakkafrost lavest gjeld av alle og da er det naturlig at de har best rentedekningsgrad. Det har de også hatt i alle år, utenom i 2020. Da stuper den.
Salmar viser best evne til å dekke rentekostnadene.
CFI / CFO
Den viser oss om selskapet har evne til å dekke kontantstrøm til investeringer med kontantstrøm fra operasjonen.
Om den er høyere enn en 1, betyr det at selskapet ikke klarer å dekke investeringene, og må derfor ta fra kontantbeholdningen, selge eiendeler eller hente ekstern finansiering.
Er den over tid høyere enn 1, betyr det at selskapet hele tiden er avhengig av mer kapital fra utsiden. Det er ikke bærekraftig for aksjonærene.
Vi ser at den er under 1 frem til 2018 for alle selskapene, så skjer det noe for Bakkafrost, Grieg Seafood og Salmar.
La meg gå gjennom Bakkafrost sin situasjon, jeg fant den mest interessant:
I 2019 utførte Bakkafrost en emisjon for å kjøpe opp The Scottish Salmon Company. Dette hadde de naturlig nok ikke råd til å betale med kontantstrømmen fra operasjoner, som kommer til uttrykk i grafen over, så de trengte kapital fra utsiden.
I tillegg til å hente penger gjennom en emisjon for å dekke investeringen, trakk de 1,2 millioner DKK fra kassakrediten sin. De var avhengig av dette for å dekke utbyttebetalingen fra 2018, investering i driftsmidler og andre ting.
Slik så kontantstrømmen til Bakkafrost ut i 2019:
| Post | Innbetaling(+) / utbetaling (-) |
|---|---|
| Kontantstrøm fra operasjonen | +1 036 407 |
| Investering i The Scottish Salmon Company | -3 907 972 |
| Investering i driftsmidler | -702 173 |
| Utbyttebetaling for regnskapsåret 2018 | -401 503 |
| Emisjon | +3 731 129 |
| Sum | – 244 112 |
| Kontantbeholdning ved starten av 2019 | 316 894 |
Dette er ikke en bærekraftig situasjon. Kontantstrøm fra operasjonen i 2019 klarer ikke dekke investering i driftsmidler og utbyttebetaling.
Dermed bestemte de seg for å bruke kassakrediten sin og hentet ut 1 217 600 DKK. De har også kuttet utbytte i 2019 og 2020.
Denne grafen viser selskapenes evne til å dekke investering i driftsmidler og utbyttebetaling med kontantstrøm fra operasjonen.
Over 1 viser at de trenger ekstern finansiering for å dekke investeringer i driftsmidler og utbyttebetalinger.
Alle selskaper kuttet utbytte i 2019 og flere tok på lån.
Dette er typisk noe man kan grave seg ned i for å avdekke hvilket selskaper som virkelig sliter, men den biten overlater jeg til deg!
Fearnley Securities skriver om Grieg Seafood i en rapport etter Q12021-tallene ble sluppet, «Vi fortsetter å mener at egenkapitalstoryen i Grieg avhenger av avhendingen av eiendeler på Shetland, og estimerer at selskapet vil komme i brudd med lånevilkår ved utgangen av året».
De siste årene viser utfordrende tider for disse selskapene. Noen klarer seg bedre enn andre, men alle kutter utbytte og tar på seg mer gjeld. De trenger stadig ekstern finansering for å dekke utgifter, noe vi helst vil se de klarer med penger fra driften. Dette er verdt å merke seg, tenker jeg.
La oss nå se på likviditeten til selskapene.