En obligasjon er et verdipapir som representerer et lån du gir til en låntaker – som oftest en stat, kommune eller et selskap. Når du kjøper en obligasjon, låner du bort penger i bytte mot en avtalt rente (kupongrente) og tilbakebetaling av hele beløpet (hovedstolen) på et bestemt tidspunkt i fremtiden (forfallsdatoen).
Obligasjoner gir jevn kontantstrøm og passer godt for investorer som ønsker lavere risiko enn aksjer. I tillegg kan obligasjoner gi stabilitet i en portefølje, spesielt under uro i aksjemarkedet. Men det er også risiko – særlig kredittrisiko (at utstederen ikke kan betale tilbake) og renterisiko (at verdien på obligasjonen faller når rentene stiger).
Typer obligasjoner
- Usikrede obligasjoner: Investorene stoler på utstederens generelle betalingsevne. Vanlig for store, etablerte selskaper og stater.
- Panteobligasjoner: Har sikkerhet i eiendeler, som eiendom, skip, eller maskiner. Hvis låntakeren ikke betaler, kan långiver kreve verdien av pantet.
- Konvertible obligasjoner: Kan byttes (konverteres) til aksjer i selskapet på et senere tidspunkt, ofte til en forhåndsbestemt kurs.
- Nullkupongobligasjoner (zero-coupon bonds): Betaler ikke rente underveis. Selges til en lavere pris enn pålydende, og du får hele beløpet ved forfall.
(Eksempel: Kjøp for 800 kr – få 1 000 kr etter 5 år.) - Inflasjonsjusterte obligasjoner: Hovedstol og/eller rente justeres med inflasjonen, slik at realavkastningen opprettholdes.
- Grønne obligasjoner: Midlene øremerkes miljø- og klimavennlige prosjekter. Kan være med eller uten sikkerhet.
Renten du får kan være:
- Fast: den samme hvert år.
- Flytende: justeres ut fra en referanserente (f.eks. NIBOR).
Lær mer her: