Støtte og motstand

Støtte- og motstandsnivå er det første man lærer innen teknisk analyse. Det er nivåer for en aksjekurs hvor det enten er overskudd av kjøpere (støtte) eller overskudd av selgere (motstand).

En annen måte å forklare støtte og motstand på, er at de oppstår når man får et skifte i forholdet mellom kjøpere og selgere. Kursutviklingen snur.

Faller aksjekursen til 100 kroner, og begynner å øke igjen, kan man si det er et støttenivå. Øker aksjekursen til 110 kroner, og begynner å falle, kan man si det er et motstandsnivå.

Se på et støttenivå som et gulv og et motstandsnivå som et tak. Bryter den en av delene, indikerer det at kursen skal videre i samme retning.

Eksempel fra aksjekursen til DNB ASA:

Vi observerer her aksjen til DNB ASA (Ticker: DNB). Vi ser at når kursen nærme seg 174, så snur aksjen. Dette kan være et signal på at aksjemarkedet mener at 174 er for dyrt, ettersom det er et overskudd av selgere (motstand).

Trend og trendkanal

Snur aksjekursen på samme prisnivå flere ganger har vi en trend.

Vi kan opprette trendkanaler ved å analysere ulike støtte- og motstandsnivåer i en tidsperiode.

Hvis en aksje har stadig høyere støtte- og motstandsnivå, sier vi at aksjen er i en oppadgående trend. Skjer det motsatte, at aksjen stadig har lavere støtte- og motstandsnivåer, sier vi at aksjen er i en nedadgående trend.