Moderne porteføljeteori (MPT)

La oss starte med et akademisk perspektiv som kan hjelpe oss med å få en bedre forståelse av diversifisering.

Moderne porteføljeteori (MPT – “Modern Portfolio Theory”) ble introdusert av Harry Markowitz i 1952, som han i 1990 mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap (bedre kjent som Nobelprisen).

I essayet Portfolio Selection, beskrev han hvordan man kan redusere individuell risiko og maksimere avkastning ved å holde flere investeringer. Den hellige gral innenfor investeringsindustrien.

Den tar utgangspunkt i fire antagelser:

• Investoren sitt mål er å maksimere avkastning for hvert nivå av risiko
• Risiko kan bli redusert ved å holde flere ukorrulerte investeringer
• Risiko kan deles opp i usystematisk- og systematisk risiko
• Markedet er effisient og investorer er rasjonelle

Hele ideen er at en investor kan holde en gruppe investeringer som er ukorrelerte og dermed minske individuell risiko, samtidig som at forventet avkastning forblir den samme.

En gruppe investeringer kan være flere aksjer eller investeringsklasser (aksjer, obligasjoner, råvarer). Hvis du setter opp en aksjeportefølje kan det være aksjer fra ulike industrier eller land, eller forskjellige størrelser. Poenget er at de skal være ukorrelerte.

Usystematisk- og systematisk risiko

Usystematisk risiko er risikotilknyttet hver enkelte investering. Den kalles også selskapsspesifikk risiko. Eksempelvis konkurranse, operasjonell risiko og produktrisiko.

Systematisk risiko er risiko tilknyttet markedet investeringen befinner seg i. Den kalles også markedsrisiko. Eksempelvis rentehevninger og lover og reguleringer.

Et mislykket produkt påvirker bare selskapet. En ny lov påvirker alle aksjene i markedet.

I følge MTP kan usystematisk risiko reduseres ved å spre investeringene. Systematisk risiko kan ikke unngåes.

Et viktig poeng, er at i MTP så måles risiko med standardavvik.

I følge MTP vil ~20 aksjer redusere usystematisk risiko og gi optimal diversifisering. Sagt på en annen måte, ved å investere i 20 aksjer reduseres standardavviket tilknyttet enkeltselskapene.

Poenget her er ikke at du må ha 20 aksjer.

Poenget er at det er smart å spre kapitalen på flere aksjer for å redusere risiko, men opp til et punkt. Det er ikke nødvendig å ha 100 aksjer. Er 80% av kapitalen din i 15 ukorrelerte aksjer, er det en god spredning.

Men hva er egentlig risiko for en aksjonær i et selskap?