Indeksfond

Et indeksfond er et aksjefond som kopierer en referanseindeks. Målet til forvalteren av indeksfondet er minst mulig differanse fra den.

Siden de blindt skal følge sammensetningen til referanseindeksen brukes det i hovedsak et datasystem. Det er ingen analytikere som prøver å finne de beste aksjene i et gitt marked.

På grunn av dette er de vesentlig billigere enn aktive aksjefond.

Indeksfond har de siste årene fått støtte fra forskningsmiljøer. Lave kostnader og mindre forvaltningsrisiko enn aktive aksjefond har gjort at de har vokst i popularitet.

Eksempel på hvordan indeksfond kan bli skapt:

Sjømatsektoren på Oslo Børs er populær. Derfor er det opprettet en aksjeindeks som består av de sjømatselskapene som blir handlet mest på Oslo Børs.

Aksjeindeksen heter Oslo Børs Seafood Index.

Per i dag er det selskaper som MOWI ASA, Salmar, BAKKAFROST, Grieg Seafood, Austevoll Seafood og andre i denne aksjeindeksen.

Hvis det er nok interesse fra investorer, vil det bli satt opp et indeksfond som følger denne aksjeindeksen. Målet til indeksfondet blir da å kopiere innholdet og følge utviklingen slavisk. Vi sier da at Oslo Børs Seafood Index er referanseindeksen til det nye indeksfondet.

Her er to indeksfond og deres referanseindeks:

Indeksfond	Referanseindeks
KLP Aksje Global Indeks	MSCI World Index Developed Markets NOK
DNB USA Indeks	MSCI USA Index Net

MSCI World Index Developed Markets NOK

Består av mellomstore- og store selskaper i 23 utviklede land.

MSCI USA Index Net

Består av mellomstore- og store selskaper i USA.

Vil du vite mer om referanseindeksen, er det enkelt å finne informasjon ved å søke det opp med Google.

Vi skal også gå gjennom mandat og nøkkelinformasjon senere. Det er her vi får informasjon om aksjefondet.

Avkastning fra indeksfond

Avkastning indeksfond = Avkastning referanseindeks – Kostnader +/- tracking error

Avkastningen fra indeksfondet er avkastning til referanseindeksen minus kostnader og forskjellen mellom referanseindeksen og indeksfondet.

Tracking error: Differansen mellom referanseindeksen og aksjefondet. En flink indeksfondforvalter har lav tracking error.

Siden vi i realiteten investerer i aksjeindeksen indeksfondet følger, kan det være nyttig å ha god forståelse for hva en aksjeindeks egentlig er.

Introduksjon i aksjeindeks

En aksjeindeks er en gruppe aksjer med felles egenskaper i et marked. De kan være fra samme land, sektor eller ha omtrent lik markedsverdi.

Oslo Børs Seafood Index består av de mest handlede sjømatselskapene på Oslo Børs. Hva som er felles for aksjene i aksjeindeksen kan være hva som helst.

Aksjeindekser har 3 formål:

De forteller noe om verdiutviklingen til en kategori med aksjer
De hjelper oss å måle om forvaltere gjør en god jobb
De gir oss mange ulike investeringsmuligheter

Verdens første aksjeindeks ble opprettet i 1886 og kalt The Railroad Average. Den skulle måle verdiutviklingen til transportmarkedet i USA. Den er fortsatt i bruk under navnet Dow Jones Transportation Average.

Den første norske aksjeindeksen ble opprettet i 1983 og kalt Totalindeksen. Hovedindeksen (OSEBX), som i dag brukes som et representativt mål for alle aksjene notert på Oslo Børs, ble opprettet i 1996.

Hvem som helst kan egentlig sette opp en aksjeindeks, du kan jo fint måle utviklingen til en gruppe aksjer hvis du ønsker, men for at en aksjeindeks skal kunne brukes profesjonelt må det ha tre egenskaper.

Utvalget av aksjer i indeksen må være fullstendig transparent
Aksjene må være investerbare
Indeksen må være systematisk og regelstyrt

Her er noen kjente aksjeindekser:

Aksjeindeks	Forklaring
S&P 500	Et mål over 500 store amerikanske selskaper.
Hovedindeksen	Et mål over selskapene notert på Oslo Børs.
DAX	Et mål over 30 store tyske selskaper notert på Frankfurt-børsen.
OBX	Et mål på de mest likvide (mest handlede) selskapene på Oslo Børs.
MSCI World Index	Et mål på mellomstore og store selskaper fra utviklede markeder.
MSCI Emerging Markets	Et mål på mellomstore og store selskaper fra fremvoksnede markeder.

Kalkulering av aksjeindeks

Aksjeindekser kalkuleres på ulike måter, som vi skal gå gjennom nå. Det er ikke viktig kunnskap, men det hjelper deg med å få en dypere forståelse.

En aksjeindeks kalkuleres på en av to måter.

Markedsverdivektet
Prisvektet

Markedsverdivektet aksjeindeks

En markedsverdivektet aksjeindeks bruker markedsverdien til hvert selskap for å kalkulere verdien til indeksen.

Eksempel

La oss si vi har en markedsverdivektet aksjeindeks med selskap A, B og C.

Markedsverdi: Antall utestående aksjer * aksjepris

Selskap	Utestående aksjer	Pris per aksje	Markedsverdi
A	2 000 000	40	80 000 000
B	1 500 000	68	102 000 000
C	40 000 000	3	120 000 000
Sum			302 000 000

Deretter må vi vite hvor stor andel hvert selskap er av totalverdien.

Selskap	Markedsverdi	Total markedsverdi	Prosent
A	80 000 000	302 000 000	26,5 %
B	102 000 000	302 000 000	33,8 %
C	120 000 000	302 000 000	39,7 %

Til slutt regner vi ut aksjeindeksen sin verdi.

Selskap	Pris per aksje	Prosent	Andel pris per aksje
A	40	26,5 %	10,6
B	68	33,8 %	23
C	3	39,7 %	1,2
Sum		100 %	34,8 kr

Aksjeindeksen (markedsverdivektet) er 34,8 kr.

Prisvektet aksjeindeks

En prisvektetindeks regnes ut ved å ta summen av aksjekursene delt på antall aksjekurser.

La oss bruke samme tall en gang til, men denne gangen regne ut prisvektetverdi.

Selskap	Pris per aksje
A	40
B	68
C	3
Sum	111

Deretter tar vi 111 / 3 = 37 kr.

Markedsverdivektet	Prisvektet
34,8 kr	37,7 kr

Samme aksjer, men ulik samlet verdi.

En prisvektet aksjeindeks vil legge større vekt på aksjer med høyere aksjepris. Hvis en aksje stiger fra 200 til 300 kr, vil det ha mer å si for verdien av aksjeindeksen enn om en aksje stiger fra 20 til 30 kr. Selvom sistnevnte stiger mer i prosent.

En markedsverdivektet aksjeindeks vil legge større vekt på aksjer med høyere markedsverdi.

De fleste indeksfond følger en aksjeindeks som er markedsverdivektet.

Når du investerer i et indeksfond, investerer du dermed i en markedsverdivektet aksjeindeks.

La oss gå videre til de aktive aksjefondene.