Hvordan måler vi risiko
Tradisjonelt så måles risiko i et aksjefond ved å se på svingninger (kalt volatilitet) i forhold til avkastning.
Volatilitet: Beskrive svingningene til en aksje eller aksjefond.
Et aksjefond som har store svingninger sammenlignet med like aksjefond med mindre svingninger, blir ansett som mer risikofylt.
Det finnes flere risikomål.
- Beta
- Standardavvik
- Sharp Ratio
La oss først gå gjennom disse risikomålene, deretter vise praktisk hvordan du kan finne og bruke de.
Beta
Beta er et måle på systematisk risiko i et aksjefond.
Den sammenligner svingningene til aksjefondet med svingningene til markedet (representert med referanseindeks).
- Beta = 1,5 forteller oss at aksjefondet har vært 50 % mer volatilt enn referanseindeksen.
- Beta =1 tilsier at fondet har lik volatilitet som referanseindeksen.
- Beta = 0,5 forteller oss at aksjefondet har vært 50 % mindre volatilt enn referanseindeksen.
- En negativ beta tilsier at fondet utvikler seg i motsatt retning av markedet.
Dersom referanseindeksen er opp (ned) 10 %, og aksjefondets beta er 1,3, vil aksjefondet ha gått opp (ned) 13 % i samme periode.
Når aksjefondet beveger seg helt likt som referanseindeksen (beta = 1) sier vi at aksjefondet er i hovedsak er utsatt for systematisk risiko.
Standardavvik
Et standardavvik sier noe om hvor langt de enkelte verdiene i gjennomsnitt ligger fra gjennomsnittsverdien i 68 % av tilfellene. Det er en vanlig metode for å måle risiko i aksjemarkedet.
Et høyt standardavvik forteller oss at verdien svinger mye.
Se på følgende diagram:
Aksjefond A og B har samme gjennomsnittlige avkastning i perioden, men Aksjefond A svinger mer.
Aksjefond A vil ha et høyere standardavvik enn Aksjefond B.
Ved å ta i bruk en normalfordelingskurve kan vi si at fondet vil i 68 % av tilfellene havne mellom + / – 1 standardavvik fra gjennomsnittlig avkastningen.
La meg ta et eksempel.
| Aksjefond A | |
|---|---|
| Standardavvik | 9,5 % |
| Gjennomsnittlig avkastning | 15 % |
Ved å legge til og trekke fra standardavviket fra gjennomsnittlig avkastning, kan vi si hva fondets årlige avkastning vil bli med 68 % sannsynlighet (gitt at historisk data sier noe om fremtiden).
| Aksjefond A | |
|---|---|
| 1 standardavvik (68 % sannsynlig) | 5,5 % – 24,5% |
| 2 standardavvik (95 % sannsynlig) | -4 % – 34 % |
| 3 standardavvik (99 % sannsynlig) | -13,5 % – 43,5 % |
Dette kan fort bli teknisk, og det er ikke hensiktsmessig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være. Vi skal fokusere på det praktiske. I en video på slutten av denne leksjonen vil jeg vise hvor du finner disse tallene og hvordan de kan brukes.
Vil du skape deg en dypere forståelse:
Søk opp og les om standardavvik og normalfordeling.
Sharp ratio
I 1966 utviklet William F. Sharp en måte å undersøke avkastningen til en aksje eller portefølje med aksjer på, målt mot risikoen det tok.
Ved å regne ut differansen mellom avkastningen på porteføljen og risikofri rente, og dele dette på standardavviket til porteføljen, får vi et mål på risikojustert avkastning.
Dette er et svært populært risikomål innen finansbransjen.
Jo høyere, jo bedre.
Formel:
Sharp ratio = Rρ – Rf / σρ
- Rρ = Porteføljeavkastning
- Rf = Risikofri rente
- σρ = Standardavvik portefølje
Eksempel:
Risikofri rente: 1 %.
| Aksjefond A | Aksjefond B | |
|---|---|---|
| Avkastning | 10 % | 12 % |
| Standardavvik | 5 % | 15 % |
| Sharp ratio | 1,8 | 0,73 |
Avkastning og gjennomsnittlig avkastning er ikke det samme.
Aksjefond A har lavere avkastning, men har også lavere standardavvik.
Sharp ratio forteller oss dermed at Aksjefond A har oppnådd bedre risikojustert avkastning enn Aksjefond B.
Dette risikomålet kan vi bruke til å sammenligne aksjefond. Vi får vite hvilket aksjefond som har klart best risikojustert avkastning, som igjen kan indikere for oss hvilket som er det beste valget fremover.
Som vi var inne på tidligere, alle aksjefond må dele et dokument med nøkkelinformasjon om aksjefondet. Her deler de blant annet en lovpålagt risikoklassifisering. Denne bruker risikomålene vi nå har gjennomgått.
Lovpålagt risikoklassifisering
I fondets nøkkelinformasjon er det alltid lagt med en risikoklassifisering. Dette skal gjøre det enklere for oss å sammenligne risikoen mellom aksjefond.
Den ser sånn ut:
Ved første øyekast så sier den oss ikke så mye. Vi har nødt til å forstå hvordan den regnes ut for å få bruk for den.
Den er basert på aksjefondets svingninger de siste 5 årene.
Forklaring:
Risikoklassene beskriver standardavviket til aksjefondet.
- 1 = mindre enn 0,5 %
- 2 = 0,5 % til 2 %
- 3 = 2 % til 5 %
- 4 = 5 % til 10 %
- 5 = 10 % til 15 %
- 6 = 15 % til 25 %
- 7 = mer enn 25 %
Risikoklasse 6 forteller oss at svingningene i aksjefondet har i 68 % av tilfellene (1 standardavvik) vært +/- 15 til 25 %.
Ved å finne ut gjennomsnittlig avkastning i samme periode får vi et bildet av avkastningshistorikken.
Eksempel
Aksjefond XYZ:
| Gjennomsnittlig avkastning 5 år | Standardavvik 5 år | Risikoklasse |
|---|---|---|
| 10 % | 17 % | 6 |
Det betyr at avkastningen de siste 5 årene har vært innenfor intervallet -7 % til 27 % i 68 % av tilfellene.
I følgende video finner jeg risikomålene for 2 like aksjefond.