Inntektsrapporten viser selskapets inntekter og utgifter i en periode. Perioden er vanligvis årlig, halvårlig og kvartalsvis. Den er viktig for å forstå hvordan et selskap tjener penger og hvor lønnsomt det er.
Her får investorer verdifull informasjon om selskapet.
På toppen av inntektsrapporten har vi inntekten for perioden. Denne kalles “Topplinjen”.
På bunnen har vi resultatet for perioden. Det er altså hvor mye selskapet sitter igjen med etter alle kostnader er trukket fra. Denne kalles “Bunnlinjen”.
Her er et eksempel fra Europris.
% inntektsvekst = ((Ny verdi / gammel verdi) / gammel verdi) * 100
((8 648 177 – 8 012 629) / 8 012 629) * 100 = 7 %
Det er flere nøkkeltall vi ønsker å se nærmere på. Mer om det snart.
Legg merke til at inntektsrapporten til Europris er uoversiktelig sammenlignet med eksempelet. Selvom prinsippet er det samme (inntekter – utgifter = resultat), lønner det seg å holde tunga rett i munnen.
Noen av disse utgiftene er operasjonelle, som varekostnad (cost of goods sold) og personalkostnader (employee benefit expenses). Mens andre er ikke-operasjonelle, som renter på lån.
Det er også ulike typer inntekter og kostnader. En inntekt kan være salg av varer, det er en operasjonell inntekt. En inntekt kan være gevinst ved salg av eiendeler, det er en ikke-operasjonell inntekt engangsinntekt.
Det samme gjelder kostnader.
Det er to typer inntekt og to typer kostnad i inntektsrapporten, og disse kan deles inn i operasjonelle og ikke-operasjonelle.
Inntekter er det selskapet tjener ved å levere produkter og tjenester.
Gevinster er verdiøkninger eller salg av eiendeler.
Kostnader er det selskapet bruker for å kunne levere produkter og tjenester.
Tap er verditap av eiendeler.
Inntektsrapporten er en regnskapsmessig oversikt, som betyr at det ikke gir informasjon om penger som går ut og inn av konto. Dette er viktig å forstå.
Hvis et selskap har inntektsført 20 000 000 kr og utgiftsført 15 000 000 kroner, så betyr ikke det at bankkontoen har økt med 5 000 000 kroner.
Se for deg et selskap som har fraktet varer for en kunde, og fakturert 5 000 000 kroner. I dette tilfellet vil selskapet inntektsføre 5 000 000 kroner. De har jo tross alt levert en tjeneste og tjent penger.
Men, det er som regel 30-60 dagers betalingsfrist. Så selvom selskapet har inntektsført 5 000 000 kroner, har det ikke kommet penger på bankkontoen.
Inntil det blir betalt, vil selskapet inntektsføre 5 000 000 kroner og føre opp at kunden skylder 5 000 000 kroner. Ingen penger ut eller inn på konto mellom partene.
Så når du ser på inntekter og utgifter i en resultatrapport, ser du på en regnskapsmessig refleksjoner av inntektene og kostnadene. Ikke hva som faktisk har gått ut og inn av bankkontoen.
Denne nettsiden bruker informasjonskapsler for å samle data og øke brukervennligheten. Ved å bruke nettsiden og innholdet godtar du dette. Les mer