Hva får aksjekursen til å svinge opp og ned?
Aksjekursen, og dermed markedsverdien, vil endre seg etter hvor mange som vil kjøpe og selge aksjen.
Er det flere som vil kjøpe aksjen, stiger aksjekursen. Er det flere som vil selge aksjen, faller aksjekursen.
Spørsmålet er, hva får en person til å være en kjøper eller selger?
I første leksjon var vi inne på hvorfor et selskap er verdifullt. Jo mer lønnsomt og jo mer penger selskapet klarer å tjene for aksjonærene, jo høyere pris vil en eierandel være verdt.
La oss sette opp et eksempel som viser dette.
Selskap Fruktjuice ASA
Fruktjuice er et selskap som selger appelsinjuice på kartong til dagligvarebutikker. De siste 3 årene har resultatet vært 750 000 kr, 800 000 kr og 950 000 kr.
Fremtidsutsiktene til Fruktjuice er gode og de forventer å doble resultatet innen 3 år.
Selskap Snickers ASA
Snickers ASA er et selskap som selger sjokolade til dagligvarebutikker. De siste 3 årene har resultatet vært 200 000 kr, 175 000 kr og 150 000 kr.
Fremtidsutsiktene til Snickers er dårlige og de forventer at resultatet vil falle eller forbli på det samme.
Hvilke av disse selskapene har du lyst til å være aksjonær i? Fruktjuice.
Utestående aksjer og markedsverdi
I Fruktjuice er det 500 000 utestående aksjer og aksjekursen er 50 kr. Markedsverdien er dermed 25 millioner kr.
I Snickers er det 150 000 utestående aksjer, men aksjekursen er 50 kr. Markedsverdien er dermed 7,5 millioner kr.
Her ser vi at i aktørene i markedet verdsetter Fruktjuice vesentlig høyere enn Snicks. Fruktjuice er 10 ganger mer verdt enn Snickers. Det gir også mening, siden Fruktjuice tjener mer og har bedre fremtidsutsikter.
Er Fruktjuice en bedre investering?
Til tross for at Fruktjuice har høyere markedsverdi, betyr ikke det at det er en bedre investering enn Snickers. La oss gjøre det mer ekstremt.
Se for deg at markedsverdien til Fruktjuice nå istedenfor er 100 millioner kr og Snickers 3 millioner kr.
Markedet har hypet opp fremtidsutsiktene til Fruktjuice og blitt blind på ting som kan gå galt. Markedet har mistet all tro på Snickers og undervurderer potensialet.
Har du fortsatt lyst til å betale 100 millioner kr for Fruktjuice som det siste året tjente 950 000 kr? Det høres ikke ut som en god investering. Da bør du isåfall være sikker på at selskapet skal tjene veldig mye mer fremover.
Faktorer som påvirker markedsverdien
Markedsverdien blir hovedsakelig påvirket av markedets syn på selskapets økonomiske fremtidsutsikter. Tror de at selskapet vil tjene mindre i fremtiden, går prisen ned. Tror de at selskapet skal tjene mer i fremtiden, går prisen opp.
Men det er flere ting som påvirker aksjekursen, ikke bare selskapets inntjeningsevne. Det er også aktører i markedet som kjøper og selger aksjer uavhengig av inntjeningsevne. Disse kalles tradere.
Vi kan dele faktorene som påvirker aksjekursen inn i 5 grupper.
- Tekniske årsaker
- Eksogene årsaker
- Makro årsaker
- Mikro årsaker
- Markedstrender
Tekniske årsaker
Det er kjøpere og selgere som kun fokuserer på aksjekursen. Og ikke selskapet som aksjen representerer. Tradere prøver å finne prisbevegelser de kan tjene penger på.
Et vanlig datapunkt tradere følger med på, er hvor mange som kjøper eller selger aksjen på et gitt tidspunkt. Dette kan indikere en fremtidig prisbevegelse.
På kort sikt vil disse påvirke aksjekursen.
Eksogene årsaker
“Eksogene variabler ses gjerne som «eksterne sjokk», som oppstår som følge av helt andre ting enn variablene vi er interessert i.“
Seniorforsket Sirianne Dahlum
Vi har nylig vært gjennom en eksogen begivenhet som fikk aksjer til å falle dramatisk. Når corona-pandemien slo til for fullt, gikk aksjemarkedet rett i bakken.
Dette er dramatiske og uventede hendelser som sjokkerer markedet. Andre eksempler er finanskrisen i 2008 og dotcom-krisen i 2000.
Legg merke til at 11 måneder senere, var aksjemarkedet tilbake til det samme nivået. Investorer selger seg ut i panikk på grunn av den usikre fremtiden. Når det ble mer oversiktelig og man innså at coronapandemien var en forbigående krise, så startet markedet å stige igjen.
Makro årsaker
Makro referer til det store bildet. Det er mange makroøkonomiske-faktorer som påvirker aksjekursen.
Når sentralbanken setter opp renter, vil det være dyrere med banklån. Plutselig vil eierene i selskapet sitte igjen med mindre penger, siden selskapet må betale mer renter til lånegiveren. Det vil gjøre at aksjekursen faller. Risikopremien påvirkes også av høyere renter, og resulterer i fallende aksjekurser.
Inflasjon er en annen makroøkonomisk-faktor. Inflasjon er prisstigning i samfunnet. Hvis varekostnaden til et selskap plutselig skyter i været uten at de klarer å tjene mer penger eller øke sine egne priser, vil det gjøre at eierene sitter igjen med mindre penger.
Det resulterer i at aksjekursen faller siden selskapet tjener mindre penger.
Mikro årsaker
Mikro referer til det lille bildet. Det er selskapsspesifikke-faktorer.
Det kan være hendelser relatert til blant annet kunder, leverandører og personalet til et selskap.
Hvis et selskap mister en viktig kunde som stod for 50 % av inntekten, vil det gjøre aksjen mindre verdt. Hvis en leverandør øker prisene uten at selskapet kan gjøre noe med det, vil det gjøre aksjen mindre verdt.
Fundamental analyse er en metode for å analysere selskaper. Fokuset er på inntekter, utgifter, gjeld, egenkapital, konkurrenter, markedsposisjon og mye mer.
Er du interessert i fundamental analyse anbefaler jeg dette kurset (åpnes i ny fane).
Markedstrender
Det er tilfeller hvor aksjer stiger fordi de er i en populær sektor. Et godt eksempel er dotcom-krisen i år 2000. I denne perioden var det stor hype rundt internettselskaper. Siden markedet trodde at disse selskapene ville tjene masse penger, steg kursene til himmels.
Den største driveren av aksjekursen, er selskapets evne til å tjene penger i fremtiden. Markedet er fremtidsrettet.
Hvis selskapets fremtidige økonomiske prestasjoner forventes å forverre seg, vil du se at aksjekursen faller.
Et selskap består av mange interessenter. Det er blant annet mennesker som har lånt selskapet penger. Som aksjonær har vi faktisk ikke første prioritet på det selskap tjener.