Hva er diversifisering

Diversifisering er en risikostyringsstrategi som går ut på å spre kapitalen på flere investeringer. Det kan bety å spre kapitalen på ulike aktivaklasser (aksjer, renter og eiendom) eller å spre en aksjeportefølje på forskjellige produktkategorier, bransjer og geografisk beliggenhet.

Et kjent ordtak er at du aldri skal legge eggene dine i samme kurv – du mister alt om kurven blir stjålet eller ødelagt. På samme måte, investerer du pengene dine i én aksje er sjansen stor for å tape alt.

Målet med diversifisering er å redusere usystematisk risiko til et minimum.

Diversifisering og korrelasjon

Korrelasjon er et viktig konsept i forbindelse med diversifisering. Diversifisering handler som sagt opp å spre kapital for å oppnå mindre risiko, men hvis alle aksjene i porteføljen faller og stiger på samme tidspunkt er det lav diversifiseringseffekt til tross for at man har flere aksjer.

Skal du oppnå diversifisering må du plassere kapitalen i ukorrulerte investeringer.

Se for deg at du investerte i fire sjømatselskaper i starten av 2022 – Salmar, Mowi, Lerøy Seafood og Austevoll Seafood. Alle produserer og selger atlantisk laks. Du har troen på norsk fisk, men vil spre kapitalen på flere selskaper for å redusere usystematisk risiko.

Spol frem 9 måneder. Den 28. september 2022 foreslo Regjeringen å innføre en grunnrenteskatt på havbruk fra og med 1. januar 2023. Dine sjømatselskaper kollapser fullstendig. Aksjekursen faller 20 – 30% over natten.

Dette er et godt eksempel på en diversifisering som ikke fungerte som planlagt, ettersom investeringene var høyt korrelert. Selv om du hadde spredd kapitalen din på flere selskaper, var alle selskapene sterkt avhengige av samme faktor – lakseproduksjon og rammebetingelsene for havbruksnæringen.

Til tross for at du har spredt pengene dine på noen selskaper, har du ikke klart å redusere risikoen i en vesentlig grad.

For å oppnå bedre diversifiseringseffekt, må du inkludere investeringer som ikke påvirkes av de samme risikoene. Dette viser hvor viktig det er å vurdere korrelasjonen mellom investeringer når du bygger en portefølje.

Så hvor mange aksjer burde du ha for å oppnå god diversifiseringseffekt?

Dette er faktisk et mer komplisert spørsmål enn man tror. Det kommer an på! Warren Buffett mener eksempelvis at diversifisering er god beskyttelse mot ignoranse, men at det ikke er nødvendig hvis du vet hva du driver med.

Dette skal vi se nærmere på senere, men først skal vi se på typer diversifisering.

Typer diversifisering

Diversifisering kan bli gjort på flere måter.

• Tidsdiversifisering
• Sektordeviserifisering
• Aktiva diversifisering
• Geografisk diversifisering
• Investeringsstil diversifisering

Tidsdiversifisering

Tidsdiversifisering handler om å ha lang investeringshorisont, slik at investeringen blir spredt over flere ulike tidsperioder. Aksjemarkedet er kjent for å ha gitt positiv avkastning over tid.

Fra uke til uke eller år til år endrer aksjemarkedet seg mye. Det kan være opp det ene året og ned det andre året.

Hvis du derimot ser aksjemarkedet over lengre perioder, 5, 10 og 20 år. Så reduseres sannsynligheten for å negativ avkastning betraktelig. Det er ingen avkastningsgaranti, og dette trenger ikke lenger å være tilfellet fremover, men hvis vi tar utgangspunkt i aksjemarkedets utvikling frem til nå,

ved å ha en lang tidshorisont oppnår du tidsdiversifisering.

Det er ingen hemmelighet at markedstiming er svært vanskelig å lykkes med over tid.

Aktiva diversifisering

Aktiva diversifisering handler om å spre investeringene dine på ulike aktivaklasser, som aksjer, rentepapirer, eiendom og råvarer. Dette bidrar til å redusere risikoen, siden ulike aktivaklasser ofte reagerer ulikt på forskjellige markedsforhold. For eksempel kan aksjer falle i verdi under en økonomisk nedgang, mens gull kan stige som en trygg havn.

Hvis vi ser på nordmenns formue, så utgjør eiendom en stor del av den samlede formuen til folk. Dermed er det mange som allerede har denne typen diversifisering.

Sektordiversifisering

Sektordiversifisering handler om å spre porteføljen sin på ulike sektorer. For eksempel 25% hver i havbruk, IT, eiendom og energisektoren. Ved å investere i flere sektorer, kan du unngå å bli for eksponert mot problemer i én sektor.

I eksempelet med sjømatinvesteringene, så var du eksponert mot én sektor og fikk svi for det.

Geografisk diversifisering

Geografisk diversifisering handler om å spre investeringene på ulike regioner og land. Dette kan redusere risikoen ved at du ikke er for avhengig av økonomiske forhold i én bestemt region. For eksempel kan investeringer i både utviklede markeder, som USA og Europa, og fremvoksende markeder, som Asia og Latin-Amerika, gi bedre balanse i porteføljen.

Globale hendelser som økonomiske kriser eller politisk uro kan fortsatt påvirke porteføljen, men geografisk diversifisering gjør deg mindre sårbar for lokale problemer.

Investeringsstil diversifisering

Investeringsstil diversifisering betyr å fordele investeringene dine på ulike strategier, som verdiinvestering og vekstinvestering, eller på aksjer med ulik markedsverdi (små, mellomstore og store selskaper). Dette bidrar til å utnytte ulike markedsmuligheter og redusere risikoen for at én spesifikk stil ikke gir ønsket avkastning.

For eksempel kan vekstaksjer gjøre det bra i perioder med økonomisk vekst, mens verdiaksjer kan være mer stabile i nedgangstider. Ved å kombinere ulike stiler kan du oppnå en mer robust portefølje.

La oss starte med å gå gjennom korrelasjon og standardavvik. To begreper som blir mye brukt når det snakkes om diversifisering.

Har du spørsmål fra denne leksjonen? Kanskje noe var uklart eller at du savnet noe? Send en melding.