Aksjeklasser

Alle aksjer i et selskap gir vanligvis like mye stemmerett, men det hender at selskaper har ulike aksjeklasser som endrer på dette. Da deles aksjer opp i aksjeklasser, kalt A-aksjer, B-aksje, C-aksje også videre. For eksempel kan aksjeklasse A ha vanlig stemmerett, men aksjeklasse B ikke.

En av hovedgrunnene til at man lager nye aksjeklasser, er for å beholde makten i selskapet.

Schibsted ASA

Schibsted ASA er et nordisk mediekonsern med Finn.no, VG og flere store selskaper i porteføljen. De har vært børsnotert siden 1992. Frem til 2015 var det en aksjeklasse, så bestemte de seg for å etablere A- og B-aksjer.

Styrets forslag om å dele aksjene i en stemmesterk a-aksje og en stemmesvak b-aksje, skyldes styrets ønske om å beskytte hovedaksjonæren Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier. Stiftelsen Tinius kontrollerer Blommenholm som eier 26,1 prosent i Schibsted.

Denne eierandelen og dets innflytelse i selskapet, ønsker Stiftelsen å beholde. Men for at Schibsted skal kunne vokse, trengs det mulighet til å utstede nye aksjer. Styrets løsning er derfor å etablere stemmesvake b-aksjer.

DN i artikkel fra 2015

A-aksjer gir en stemme per aksje og B-aksjer gir en tiendels stemme i forhold til en A-aksje.

Hvis du eier én A-aksje og jeg eier 10 B-aksjer, har vi like mye stemmerett på generalforsamlingen.

Snap ASA

Et annet populært selskap, Snap ASA, har tre aksjeklasser. A, B og C. Aksjeklasse A er børsnoterte aksjer som vi kan kjøpe og selge, men de har ingen stemmerettigheter. Men man kan delta på generalforsamlingen. Aksjeklasse B er for ledelsen og engleinvestorer, og gir 1 stemme per aksje. Aksjeklasse C er for grunnleggerene, Evan Spiegel og Bobby Murphy, og gir 10 stemmer per aksje.

Engleinvestor: Investor som investerer i selskapets tidligste fase.

Dette har Evan og Bobby gjort slik at de har kontroll på selskapet.

Lærdom: Aksjer kan deles opp i aksjeklasser som gir ulike rettigheter.