Finansielle nøkkeltall
Bruttoresultat
Bruttoresultat viser hvor mye selskapet sitter igjen med etter at varekostnadene er trukket fra inntektene. Bruttoresultat brukes til å vurdere selskapets grunnleggende lønnsomhet og evne til å skape verdier gjennom kjernevirksomheten.
Bruttomargin = Inntekt – varekostnad
Bruttomargin
Bruttomargin viser hvor stor andel av inntektene som blir igjen etter varekostnader, og dermed hvor lønnsom selve produksjonen eller handelen er. Høy bruttomargin gir rom for bedre lønnsomhet, mens lav margin kan indikere press på kostnader eller prising.
Bruttomargin = (Bruttoresultat / inntekt) * 100
EBITDA
EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization) måler selskapets driftsresultat før renter, skatt og av- og nedskrivninger. Nøkkeltallet gir et bilde av lønnsomheten i den underliggende driften, uavhengig av finansiering og regnskapsmessige avskrivninger.
EBITDA = Inntekt – driftskostnader (eksklusivt avskrivninger og nedskrivninger)
EBITDA-margin
EBITDA-margin beregner EBITDA i prosent av inntektene. Den gir et bilde av hvor lønnsom driften er før renter, skatt og avskrivninger. Høy EBITDA-margin indikerer effektiv drift, mens lav margin kan bety høye kostnader eller svak prissetting.
EBITDA-margin = (EBITDA / inntekt) * 100
EBIT
EBIT (Earnings Before Interest and Taxes) er selskapets driftsresultat etter av- og nedskrivninger. Det viser hvor mye selskapet tjener på driften, men før rentekostnader og skatt. Nøkkeltallet gir innsikt i lønnsomheten etter kapitalintensitet og brukes ofte i multipler som EV/EBIT i verdsettelse.
EBIT = Inntekt – driftskostnader
EBIT-margin
EBIT (Earnings Before Interest and Taxes) er selskapets driftsresultat etter av- og nedskrivninger. Det viser hvor mye selskapet tjener på driften, men før rentekostnader og skatt. Nøkkeltallet gir innsikt i lønnsomheten etter kapitalintensitet og brukes ofte i multipler som EV/EBIT i verdsettelse.
EBIT-margin = (EBIT / inntekt) * 100
EPS
EPS (Earnings Per Share) viser resultatet fordelt på antall utestående aksjer. Det er en av de mest brukte indikatorene på lønnsomhet per aksje. Høy EPS kan signalisere god lønnsomhet, men må alltid vurderes opp mot prising, vekstutsikter og antall aksjer i omløp.
EPS = Resultat / utestående aksjer
Utvannet EPS = Resultat / utvannet utestående aksjer
Utvannet utestående aksjer er totalt antall aksjer som kan eksistere dersom alle opsjoner, konvertible lån og andre rettigheter til nye aksjer blir innløst. Det gir et mer konservativt bilde av aksjonærenes eierandel og inntjening per aksje.
Fri kontantstrøm til selskapet (FCFF)
FCFF (Free cash flow to firm) viser kontantstrømmen som er tilgjengelige for både aksjonærer og långivere etter drift og investeringer. Denne kontantstrømmen kan brukes til å styrke balansen, redusere gjeld eller investere videre i vekst. Nøkkeltallet gir et viktig bilde av selskapets langsiktige finansiell bærekraft.
FCFF = Operasjonell kontantstrøm – Investeringer – Leieforpliktelser – Aksjekompensasjon
Fri kontantstrøm til aksjonærene (FCFE)
FCFE (Free cash flow to equity) viser kontantstrømmen som faktisk er igjen til eierne etter drift, investeringer og gjeldsbetalinger. Dette er pengene som kan deles ut i utbytte eller tilbakekjøp av aksjer. Nøkkeltallet er sentralt for investorer som ønsker å vurdere reell aksjonæravkastning.
Fri kontantstrøm til aksjonærene = Operasjonell kontantstrøm – Investeringer – Leieforpliktelser – Nedbetaling av lån (avdrag og renter) – Aksjekompensasjon
Operasjonell cash conversion
Operasjonell Cash Conversion måler hvor mye av EBITDA som faktisk blir til kontanter gjennom operasjonell kontantstrøm. Nøkkeltallet gir innsikt i kvaliteten på inntjeningen, og avslører om sterke regnskapstall også gir faktiske kontanter. En høy verdi betyr at resultatene støttes av likviditet, ikke bare bokførte tall.
Op. Cash Conversion = (Operasjonell kontantstrøm / EBITDA) * 100
Fri cash conversion
Operasjonell Cash Conversion måler hvor mye av EBITDA som faktisk blir til kontanter gjennom operasjonell kontantstrøm. Nøkkeltallet gir innsikt i kvaliteten på inntjeningen, og avslører om sterke regnskapstall også gir faktiske kontanter. En høy verdi betyr at resultatene støttes av likviditet, ikke bare bokførte tall.
Fri cash conversion = (Fri kontantstrøm til aksjonærer / resultat) * 100
Cash Generating Power Ratio
Cash Generating Power Ratio måler hvor stor andel av selskapets totale kontantstrøm som kommer fra den operative virksomheten. En høy andel er ønskelig, fordi den viser at kontantstrømmene primært skapes gjennom kjernevirksomheten, og ikke ved salg av eiendeler eller låneopptak.
Cash generating power ratio = (KSO / (KSO + Inngående KSI + Inngående KSF)) * 100
KSO = Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
KSI = Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (inngående kontantstrøm)
KSF = Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (inngående kontantstrøm)
Avkastning på egenkapital (ROE)
ROE (Return on equity) måler avkastningen på selskapets egenkapital. Det viser hvor mye overskudd selskapet genererer i forhold til aksjonærenes investerte kapital. Høy ROE betyr at selskapet skaper verdier effektivt, men ekstremt høy ROE kan skyldes høy gjeldsgrad.
Avkastning på egenkapital = Resultat / egenkapital
Avkastning på eiendeler (ROA)
ROA (Return on assets) måler avkastningen på selskapets totale eiendeler. Det viser hvor effektivt selskapet bruker sine eiendeler til å generere overskudd. Høy ROA indikerer effektiv ressursbruk, mens lav ROA kan signalisere kapitalbinding eller lav lønnsomhet.
Avkastning på eiendeler = Resultat / eiendeler
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)
ROCE (Return on capital employed) måler lønnsomheten på kapitalen som er investert både av aksjonærer og långivere. Høy ROCE betyr at selskapet skaper god verdi på kapitalen, mens lav verdi kan indikere ineffektiv kapitalbruk.
Sysselsatt kapital = Egenkapital + rentebærende gjeld
Avkastning på sysselsatt kapital = (Resultat / sysselsatt kapital) * 100
Avkastning på investert kapital (ROIC)
ROIC (Return on invested capital) måler avkastningen selskapet genererer på all kapital som er investert i virksomheten. Det korrigerer for skatter og ikke-operasjonelle poster, og gir et klart bilde av effektiviteten i kapitalbruken. ROIC over kapitalkostnaden (WACC) betyr verdiskaping, mens lavere ROIC indikerer at kapitalen ikke gir tilstrekkelig avkastning.
Investert kapital = Netto arbeidskapital (omløpsmidler – rentefri kortsiktig gjeld – ikke-operasjonelle kontanter og kontantekvivalenter) + eiendom, anlegg og utstyr (PP&E) + immaterielle eiendeler + andre operasjonelle eiendeler
NOPAT = EBIT * (1 – skattesats)
Avkastning på investert kapital = (NOPAT / investert kapital) * 100
Asset Efficiency Ratio
Asset Efficiency Ratio måler hvor mye operasjonell kontantstrøm selskapets eiendeler genererer. Det viser hvor effektivt selskapet utnytter ressursene sine til å skape kontanter.
Asset efficiency ratio = Operasjonell kontantstrøm / eiendeler
Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper
Fundamental analyse er investoren sitt viktigste verktøy for å finne aksjer og ta gode investeringsvalg. I dette nettkurset lærer du hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer med fundamental analyse.
Markedsverdi
Markedsverdi, ofte kalt “market cap”, er prisen markedet til enhver tid setter på et selskap.
Markedsverdi = Pris per aksje * utestående aksjer
Selskapsverdi
Selskapsverdi (Enterprise Value, EV) gir et bilde av selskapets totale verdi. Den tar utgangspunkt i markedsverdi og justeres for netto gjeld, minoritetsinteresser og preferanseaksjer. EV er nyttig fordi den reflekterer både egenkapital og gjeldsfinansiering, og er et sentralt tall når man sammenligner selskaper på tvers av kapitalstruktur.
Selskapsverdi = Markedsverdi + netto gjeld + minoritetsinteresse + preferanseaksjer
Netto gjeld = Gjeld – kontanter
Minoritetsinteresser er eierandeler i datterselskaper som konsernet ikke fullt ut kontrollerer. Preferanseaksjer er aksjer med fortrinnsrett til utbytte eller kapital, men ofte begrenset stemmerett.
P/E
P/E (Price/earnings) måler forholdet mellom selskapets markedsverdi og årsresultat. Nøkkeltallet sier noe om hvor mye investorer er villige til å betale for hver krone i resultat. Høy P/E kan bety vekstforventninger, mens lav P/E kan indikere undervurdering eller svak vekst.
P/E = Markedsverdi / resultat
P/E = Pris per aksje / resultat per aksje
Forward P/E
Forward P/E er en variant av P/E som benytter estimert fremtidig resultat fremfor historiske tall. Den gir et bilde av hva markedet forventer fremover, og brukes til å vurdere om en aksje er dyr eller billig i forhold til forventet lønnsomhet.
Forward P/E = Markedsverdi / estimert resultat
Forward P/E = Pris per aksje / estimert resultat per aksje
PEG
PEG (Price/Earnings to Growth) setter P/E i forhold til resultatvekst. Nøkkeltallet justerer dermed P/E for selskapets vekstforventninger, og gir et bedre bilde av verdsettelsen.
PEG = P/E / resultatvekst
Forward P/E = Pris per aksje / estimert resultat per aksje
P/S
P/S (Price/Sales) måler markedsverdi i forhold til inntekter. Nøkkeltallet er spesielt nyttig for selskaper som ennå ikke har positivt resultat, som vekstselskaper eller startups. En lav P/S kan indikere at aksjen er billig i forhold til salg, men marginer og vekstforventninger må alltid vurderes samtidig.
P/S = Markedsverdi / inntekt
P/FCF
P/FCF (Price/ free cash flow) sammenligner markedsverdien med fri kontantstrøm. Dette nøkkeltallet er mer robust enn P/E, fordi kontantstrømmen ikke like lett kan manipuleres som resultatet. Investorer bruker P/FCF for å vurdere hvor mye man betaler for den faktiske kontantgenereringen.
P/FCF = Markedsverdi / fri kontantstrøm
Fri kontantstrøm yield
Fri kontantstrøm yield måler fri kontantstrøm i forhold til selskapets markedsverdi. Den viser hvilken “avkastning” investorer får i form av kontantstrøm basert på dagens aksjekurs. Høy yield kan indikere en attraktivt priset aksje, men kan også skyldes fallende kurs.
Fri kontantstrøm yield = Fri kontantstrøm / markedsverdi
P/B
P/B (Price/book) måler forholdet mellom selskapets markedsverdi og bokførte egenkapital. Nøkkeltallet brukes ofte i kapitaltunge bransjer som bank og industri.
P/B = Markedsverdi / egenkapital
EV/S
EV/S (Enterprise value/sales) måler selskapsverdien i forhold til inntekter. Det brukes ofte på selskaper med negative resultater eller store investeringer, hvor EV/EBITDA og P/E ikke gir mening.
EV/S = Selskapsverdi / inntekt
EV / EBITDA
EV/EBITDA (Enterprice value/EBITDA) setter selskapsverdien i forhold til driftsresultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger. Det er blant de mest brukte multipler for verdsettelse, fordi det justerer for kapitalstruktur og regnskapsmessige forskjeller.
EV/EBITDA = Selskapsverdi / EBITDA
EV/E
EV/EBIT (Enterprise Value/EBIT) måler selskapsverdien i forhold til driftsresultatet etter av- og nedskrivninger. Det er et mer konservativt mål enn EV/EBITDA, siden det inkluderer kapitalintensitet. Multiplet er nyttig i bransjer med store investeringer, der avskrivninger har stor betydning.
EV / E = selskapsverdi / resultat
EV/E
EV/E (Enterprise value/earnings) setter selskapsverdien i forhold til resultat etter skatt. Det gir innsikt i hvor mye markedet verdsetter hele virksomheten i forhold til årsresultatet, ikke bare egenkapitalen (markedsverdi).
EV / E = selskapsverdi / resultat
Graham number
Graham Number er en klassisk verdsettelsesmodell utviklet av Benjamin Graham. Den beregnes som kvadratroten av 22,5 ganger EPS og bokført egenkapital per aksje. Nøkkeltallet gir en konservativ makspris for en aksje, basert på både lønnsomhet og soliditet.
Graham number = √(22,5 * EPS * egenkapital per aksje)
Verdsettelse av aksjer med multipler
I dette kurset lærer du å finne verdien av et selskap med multipler! Den vanligste metoden for å verdsette et selskap blant analytikere og investorer.
Gjeldsgrad
Gjeldsgrad viser forholdet mellom selskapets totale gjeld og egenkapital. En høy gjeldsgrad betyr at selskapet er sterkt lånefinansiert, noe som kan øke risikoen ved nedgangstider. En lav gjeldsgrad signaliserer soliditet, men kan også bety at selskapet utnytter mindre av sitt finansielle handlingsrom.
Gjeldsgrad = Gjeld / egenkapital
Gjeldsdekning
Gjeldsdekning viser hvor mye netto gjeld selskapet kan dekke gjennom sitt driftsresultat (EBITDA). Nøkkeltallet indikerer hvor mange år det teoretisk tar å betale ned gjelden, gitt dagens inntjening. Lav gjeldsdekning betyr høy robusthet, mens høy verdi kan signalisere at gjeldsnivået er krevende å håndtere.
Gjeldsdekning = Netto gjeld / EBITDA
Netto gjeld = Gjeld – Kontanter og kontantekvivalenter
Finansieringsgrad 1
Finansieringsgrad 1 måler hvor stor andel av selskapets anleggsmidler som er finansiert med langsiktig kapital (egenkapital og langsiktig gjeld). Tallet bør være under 1, siden anleggsmidler bør finansieres langsiktig. En høy verdi kan tyde på at selskapet bruker kortsiktig gjeld til å finansiere langsiktige investeringer, noe som kan være risikabelt.
Finansieringsgrad 1 = Anleggsmidler / (langsiktig gjeld + egenkapital)
Ekstern finansiering indeks
Ekstern finansiering indeks måler hvor avhengig selskapet er av ekstern kapital som lån og egenkapitalinnskudd. En lav eller negativ verdi indikerer at driften selv genererer nok kontantstrøm til å dekke behovene. En høy verdi kan signalisere at selskapet er avhengig av lån eller emisjoner for videre drift.
Ekstern finansiering indeks = Kontantstrøm fra finansiering / operasjonell kontantstrøm
Langsiktig gjeldsdekning
Langsiktig gjeldsdekning viser hvor mye av selskapets langsiktige gjeld som kan betjenes med operasjonell kontantstrøm. Jo høyere verdi, desto bedre evne til å håndtere fremtidige forpliktelser. Et lavt tall kan være en advarsel om at gjeldsnivået er høyt i forhold til selskapets løpende kontantgenerering.
Langsiktig gjeldsdekning = Operasjonell kontantstrøm / langsiktig gjeld
Finansiell gjeldsdekning
Finansiell gjeldsdekning måler hvor godt selskapets finansielle eiendeler (kontanter, investeringer) kan dekke den totale finansielle gjelden. Nøkkeltallet gir et øyeblikksbilde av selskapets finansielle styrke. En høy verdi betyr solid buffer, mens lav verdi kan indikere at selskapet er sårbart.
Finansiell gjeldsdekning = Finansielle eiendeler / finansiell gjeld
Rentedekningsgrad
Rentedekningsgrad viser hvor mange ganger selskapets resultat før renter og skatt (EBIT) kan dekke rentekostnadene. Jo høyere tallet er, desto bedre evne har selskapet til å håndtere gjeld.
Rentedekningsgrad = (Resultat før skatt + rentekostnad) / rentekostnad
Rentedekningsgrad (kontantstrømversjon)
Denne varianten bruker kontantstrøm i stedet for regnskapsmessig resultat for å måle selskapets evne til å betale renter. Den tar utgangspunkt i operasjonell kontantstrøm, justert for betalt skatt og rentebetalinger. Fordelen er at man ser på faktiske kontantstrømmer, og dermed får et mer realistisk bilde av betalingsevnen.
Rentedekningsgrad = (operasjonell kontantstrøm + rentebetaling + betalt skatt) / rentebetaling
Rentebærende gjeldsdekning
Rentebærende gjeldsdekning viser hvor mye netto rentebærende gjeld selskapet kan dekke med sitt driftsresultat. Nøkkeltallet er nært knyttet til gjeldsdekning, men fokuserer spesifikt på gjeld som påløper renter. Høy gjeldsdekning kan indikere sårbarhet for renteendringer, mens lav dekning betyr bedre finansiell motstandskraft.
Rentebærende gjeldsdekning = Netto rentebærende gjeld / EBITDA
Netto rentebærende gjeld = Rentebærende gjeld – kontanter og kontantekvivalenter
Rentebærende gjeldsdekning (kontantstrømversjon)
Denne versjonen bruker operasjonell kontantstrøm i stedet for EBITDA for å vurdere selskapets evne til å betjene netto rentebærende gjeld.
Rentebærende gjeldsdekning = netto rentebærende gjeld / operasjonell kontantstrøm
Altman Z-score
Altman Z-score er en sammensatt modell utviklet av Edward Altman i 1965 for å vurdere konkursrisiko. Formelen kombinerer fem nøkkeltall som måler soliditet, lønnsomhet og gjeldsgrad. En verdi under 1,8 tolkes som høy risiko, mens en verdi over 3 signaliserer lav risiko.
Z-score = 1,2 * (arbeidskapital/eiendeler) + 1,4 * (opptjent egenkapital/eiendeler) + 3,3 * (EBIT/eiendeler) + 0,6 * (markedsverdi/gjeld) + 1 * (inntekt/eiendeler)
Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper
Fundamental analyse er investoren sitt viktigste verktøy for å finne aksjer og ta gode investeringsvalg. I dette nettkurset lærer du hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer med fundamental analyse.
Utbyttegrad
Utbyttegrad viser hvor stor andel av selskapets overskudd som deles ut til aksjonærene som utbytte. En høy utbyttegrad kan bety at selskapet prioriterer aksjonærutbytte fremfor reinvestering, mens en lav grad ofte indikerer fokus på vekst. Nøkkeltallet hjelper investorer å vurdere selskapets strategi og bærekraft.
Utbyttegrad = Utbytte per aksje / resultat per aksje
Direkteavkastning
Direkteavkastning viser hvor mye du som investor mottar i utbytte relativt til dagens aksjekurs. Det gir et bilde av den løpende kontantavkastningen fra aksjen, og gjør det enklere å sammenligne selskaper og sektorer.
Direkteavkastning = Utbytte per aksje / pris per aksje
Yield on cost
Yield on cost beregner din personlige utbytteavkastning basert på kjøpskursen, ikke dagens aksjekurs. Den viser hvor mye utbytte du får i forhold til det du faktisk betalte for aksjen.
Yield on cost = Utbytte per aksje / GAV
GAV = Kjøpskurs + (kurtasje/antall aksjer kjøpt)
Utbyttedekning
Utbyttedekning måler selskapets evne til å finansiere utbytteutbetalingene sine gjennom faktisk kontantstrøm. Et høyt forholdstall betyr at selskapet trygt kan betale utbytte, mens et lavt tall kan signalisere risiko. Lær mer om utbytte i kurset Utbytteaksjer: Bygg formue med en solid utbytteportefølje
Utbyttedekning 1 = Ordinært utbytte / (operasjonell kontantstrøm – investering i driftsmidler)
Utbyttedekning 2 = Ordinært utbytte / (operasjonell kontantstrøm etter renter og skatt – investeringer – leiebetalinger)
Utbytteaksjer: Bygg formue med en solid utbytteportefølje
I dette kurset lærer du å å analysere utbytteaksjer. Du vil kunne finne solide utbytteaksjer som betaler i lang tid og identifisere risikable utbytteaksjer.
Arbeidskapital
Arbeidskapital måler hvor mye kapital selskapet har tilgjengelig for å finansiere den daglige driften. Et positivt tall betyr at omløpsmidlene overstiger kortsiktig gjeld. Et negativt tall kan bety likviditetsutfordringer.
Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
Operasjonell arbeidskapital
Operasjonell arbeidskapital fokuserer på driften, og viser differansen mellom operasjonelle omløpsmidler og operasjonell kortsiktig gjeld. Ved å ekskludere finansielle poster gir det et klarere bilde av hvor mye kapital driften faktisk binder.
Operasjonell arbeidskapital = Operasjonelle omløpsmidler – operasjonell kortsiktig gjeld
Operasjonelle omløpsmidler er ting som kundefordringer, varelager og forskuddsbetalte kostnader. Operasjonell kortsiktig gjeld er ting som leverandørgjeld, skyldige offentlige avgifter, påløpte kostnader og forskuddsbetalinger fra kunder.
Finansiell arbeidskapital
Finansiell arbeidskapital måler selskapets evne til å møte kortsiktige finansielle forpliktelser. Et positivt tall viser at selskapet har likvide reserver, mens et negativt tall kan signalisere økt risiko.
Finansiell arbeidskapital = Finansielle omløpsmidler – finansiell kortsiktig gjeld
Finansielle omløpsmidler er ting som kontanter og bankinnskudd, og andre kortsiktige plasseringer. Finansiell kortsiktig gjeld er ting som avdrag på lån, kassekreditt og renter som forfaller om kort tid.
Kontantkonverteringssyklus
Kontantkonverteringssyklusen måler hvor mange dager det tar fra selskapet betaler leverandører for varer til de mottar kontanter fra kunder. Den kombinerer lagringstid, kundefordringer og leverandørgjeld. En kortere syklus betyr bedre likviditet og kapitalutnyttelse, mens en lengre syklus kan tyde på kapitalbinding eller svak innfordring.
Kontantkonverteringssyklus = lagringstid + kredittid (kunde) – kredittid (leverandør)
Se hvordan du regner ut lagringstid under “Lagerstyring”.
Kredittid (kunde)
Kredittid (kunde) viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar før kundene betaler etter et salg. Lang kredittid binder kapital og kan skape likviditetsutfordringer, mens kort kredittid styrker kontantstrømmen.
Kredittid = Gjennomsnitt kundefordringer / (Inntekt / 365)
Kredittid (leverandør)
Kredittid (leverandør) viser hvor mange dager selskapet i snitt bruker på å betale leverandørene sine. Lengre kredittid kan bedre likviditeten, men for lang tid kan svekke forholdet til leverandører. Kort kredittid binder derimot kapital raskere.
Kredittid (leverandør) = Gjennomsnitt leverandørgjeld / (varekostnad * 365)
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 viser hvor godt selskapets omløpsmidler dekker den kortsiktige gjelden. En verdi over 2 regnes ofte som solid, mens en lav verdi kan indikere risiko for betalingsproblemer. Dette nøkkeltallet gir en vurdering av selskapets evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser.
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 er en mer konservativ variant av likviditetsgrad 1. Her trekkes varelageret ut fra omløpsmidlene, fordi varer ofte ikke kan realiseres raskt. Dermed gir nøkkeltallet et strengere mål på hvor godt selskapet kan møte kortsiktig gjeld uten å være avhengig av varesalg.
Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) / kortsiktig gjeld
Driftsrelatert likviditetsgrad
Driftsrelatert likviditetsgrad fokuserer på selskapets evne til å dekke kortsiktig gjeld knyttet til den operative driften, eksklusive finansielle poster. Nøkkeltallet viser hvor godt driftsrelaterte omløpsmidler står opp mot driftsrelaterte forpliktelser. Det gir et mer presist bilde av selskapets likviditet innenfor den daglige virksomheten.
Driftsrelatert likviditetsgrad = driftsrelaterte omløpsmidler / driftsrelatert kortsiktig gjeld
Driftsrelaterte omløpsmidler er ting som kundefordringer, varelager og forskuddsbetalte kostnader. Driftsrelatert kortsiktig gjeld er ting som leverandørgjeld, skyldige offentlige avgifter og forskuddsbetalinger fra kunder.
Finansiell likviditetsgrad
Finansiell likviditetsgrad måler selskapets evne til å dekke kortsiktig gjeld relatert til finansielle forpliktelser, for eksempel lån og renter. Ved å se på forholdet mellom finansielle omløpsmidler og finansiell kortsiktig gjeld får man et mål på selskapets robusthet i møte med rentebetalinger og finansielle krav.
Finansiell likviditetsgrad = finansielle omløpsmidler / finansiell kortsiktig gjeld
Finansielle omløpsmidler er ting som kontanter og bankinnskudd, og andre kortsiktige plasseringer. Finansiell kortsiktig gjeld er ting som avdrag på lån, kassekreditt og renter som forfaller om kort tid.
Kortsiktig gjeldsdekning
Kortsiktig gjeldsdekning måler hvor godt selskapet kan betjene sin kortsiktige gjeld gjennom operasjonelle kontantstrømmer. En høy verdi tyder på at selskapet har en sunn kontantgenerering, mens lav dekning kan signalisere likviditetsutfordringer.
Kortsiktig gjeldsdekning = operasjonell kontantstrøm / kortsiktig gjeld
Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper
Fundamental analyse er investoren sitt viktigste verktøy for å finne aksjer og ta gode investeringsvalg. I dette nettkurset lærer du hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer med fundamental analyse.
Varelagerets omløpshastighet
Varelagerets omløpshastighet viser hvor effektivt selskapet selger og gjenanskaffer varer i løpet av en periode. Et høyt tall betyr rask omsetning og effektiv kapitalbruk, mens lav omløpshastighet kan tyde på overflødig lager, dårlig salg eller ineffektiv logistikk.
Varelagerets omløpshastighet = Varekostnad / gjennomsnittlig varelager i perioden
Lagringstid
Lagringstid måler gjennomsnittlig antall dager varer blir liggende på lageret før salg. Kort lagringstid betyr raskere kapitalfrigjøring og lavere lagerkostnader, mens lang lagringstid kan binde kapital og øke risiko for ukurans (redusert salgspris på vare).
Lagringstid (dager) = 365 / varelagerets omløpshastighet
Turn-Earn Index
Turn-Earn Index kombinerer varelagerets omløpshastighet med bruttomargin for å måle hvor effektivt lageret bidrar til lønnsomhet. En høy verdi betyr at varene både selges raskt og gir god fortjeneste.
Turn-Earn Index = Bruttomargin / gjennomsnittlig varelager i perioden
Lagerendring
Lagerendring viser utviklingen i varelagerets størrelse gjennom en regnskapsperiode. Økt lager kan bety forventet etterspørsel eller kapitalbinding, mens redusert lager kan indikere høyere salg eller effektivisering.
Lagerendring = Varelager pr 31/12 – varelager pr. 01/01
Varekostnad
Varekostnad representerer de direkte kostnadene knyttet til varene som er solgt i perioden. Den beregnes som varekjøp justert for lagerendringer.
Varekostnad = Varekjøp + varelager pr. 01/01 – varelager pr. 31/12
Varekjøp
Varekjøp viser hvor mye selskapet har kjøpt inn av varer i en regnskapsperiode, justert for lagerbevegelser. Nøkkeltallet er nyttig for å forstå kapitalbehovet knyttet til innkjøp, og gir bedre innsikt i varekostnaden.
Varekjøp = varekostnad + varelager pr. 31/12 – varelager pr. 01/01
Fundamental analyse av aksjer: Finn fantastiske selskaper
Fundamental analyse er investoren sitt viktigste verktøy for å finne aksjer og ta gode investeringsvalg. I dette nettkurset lærer du hvordan profesjonelle investorer analyserer aksjer med fundamental analyse.